Et enstemmig storting vedtok i 2018 at de ønsket en Lov om god handelsskikk. Den skal sørge for at partene i dagligvarebransjen opptrer redelig og forhandler frem balanserte og effektive kontrakter. Forutsatt at konkurransen virker gjennom verdikjeden, vil det gi gevinster som kommer forbrukerne til gode.
Iman Winkelman i Virke Kiosk, bensin og servicehandel uttrykte i sitt innlegg tirsdag bekymring for hvordan Lov om god handelsskikk vil påvirke medlemmene hans. Erfaringene etter fem år med tilsvarende lovgivning i Storbritannia viser at bekymringen hans er unødvendig.
Alle aktørene i dagligvarebransjen må i dag forholde seg til konkurranseloven. Loven griper inn mot næringsdrivende som gjennom konkurransebegrensende adferd søker å øke prisene eller på annen måte berike seg på forbrukernes bekostning. Lov om god handelsskikk supplerer konkurranseloven ved å luke bort uredelig og vilkårlig adferd i kontraktsforhandlinger. Rammene i seg selv er hverken byråkratiske eller vanskelige å forstå. De henviser simpelthen til at avtalepartene skal opptre redelig og rettferdig. Vi antar at Winkelmans medlemmer ikke har de store innvendingene til dette.
De siste årene har det vært stor oppmerksomhet rundt dagligvarebransjen. Det er vi glade for. Forbrukerne peker på høye priser og lavt utvalg. Dagligvareleverandørene arbeider for at forbrukerne skal ha et vareutvalg de er fornøyd med. Dette må skje i et samspill med dagligvarekjedene, men det er kjedene som har det siste ordet både om vareutvalg og utsalgspris.
Vil loven alene løse alle utfordringene i dagligvaresektoren? Nei. Er den derimot et viktig skritt i riktig retning? Definitivt
Forhandlinger mellom leverandørene og kjedene er tøffe, og slik skal det være. Men de skal foregå på redelig vis, og forhandlingsmakt skal ikke kunne misbrukes. Det er særlig viktig i et så stort og konsentrert marked som dagligvaremarkedet er blitt. Derfor vedtok et samlet storting at vi trenger en Lov om god handelsskikk og et eget Handelstilsyn til å følge den opp. Loven vil legge til rette for effektive forhandlinger som bygger på redelighet, forutberegnelighet og gjensidig respekt. Tilsynets viktigste oppgave vil ikke være å avdekke brudd, men å forebygge uønsket atferd gjennom veiledning og dialog med aktørene. Vil loven alene løse alle utfordringene i dagligvaresektoren? Nei. Er den derimot et viktig skritt i riktig retning? Definitivt.
Reguleringen er ikke et onde, men et verktøy for å sikre en effektiv konkurranse og velfungerende samfunn
Aversjonen mot reguleringer er noe som går igjen i samfunnsdebatten. Så hvorfor regulerer vi? For å beskytte involverte parter som står i et avhengighetsforhold til hverandre. Vi regulerer statens mulighet til maktmisbruk overfor sine innbyggere, og vi regulerer maktmisbruk mellom private aktører i et marked. Reguleringen er ikke et onde, men et verktøy for å sikre en effektiv konkurranse og velfungerende samfunn.
En av innvendingene mot loven er frykten for økt byråkrati for Virkes medlemmer. Vi deler ikke Winkelmans bekymring. Vi har ikke grunn til å tro noe annet enn at medlemmene hans allerede i dag opptrer i samsvar med lovens intensjon og opptrer redelig. Loven vil rett og slett gjøre det mulig å luke ut de få aktørene som ikke gjør det. Dette er dermed ikke en «unødvendig inngripen» i næringslivet, men en tilrettelegging for samfunnsøkonomisk effektive forhandlinger til det beste for forbruker.
Erfaringer fra Storbritannia viser at en lov om god handelsskikk fjerner uklarheter og at handelstilsynet gir aktørene i bransjen veiledning og klare retningslinjer. Derfor ser vi frem til en god, norsk Lov om god handelsskikk, og antar at Virke vil støtte Handelstilsynets arbeid med å sikre redelige og forutsigbare forhandlinger til det beste både for næringsaktørene og forbrukeren.
Helge Hasselgård
Adm. direktør i Dagligvareleverandørenes forening