<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Havvind - et subsidiehøl

    Publisert 19. mai 2023 kl. 20.00
    Oppdatert 25. mai 2023 klokken 09.50
    Lesetid: 2 minutter
    Artikkellengde er 464 ord
    Olje- og energiminister Terje Lien Aasland (Ap) og næringsminister Jan Christian Vestre (Ap). Foto: NTB

    Dette var Trygve Hegnars leder lørdag 20. mai 2023.

    Når næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) snakker om havvind og de havvindparkene på norsk sokkel regjeringen ønsker seg, bobler han over av glede og optimisme. Gliset er enda større enn normalt. Og olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) sier at «denne satsingen er som et kinderegg». Vi kan få mer fornybar kraft, vi kan kutte utslipp ved å elektrifisere samfunnet og vi kan bygge opp en hel ny industri i sameksistens med andre viktige havnæringer.

    Regjeringen vil derfor tildele områder for 30 GW havvind før 2040. Er vi heldige, vil Norge i 2050 ha havvindparker med en produksjon som er omtrent like stor som det vi i dag har samlet fra alle vannkraftverkene.

    Hurra, hurra. Her er det muligheter og store utfordringer.

    VG skriver på lederplass at «det industrieventyret de skryter opp i skyene, handler om subsidier».

    Det tror vi også. Disse vyene betyr enorme subsidier. I området Sørlige Nordsjø, hvor vi er kommet lengst, men også kort, vil regjeringen gi statlig støtte på 15 milliarder kroner.

    Havvindparkene, som ikke vil være bunnfaste, men flytende, er noe helt annet. Noe enormt.

    Private interesser vil bruke de mest utspekulerte metoder for å laste risiko over på staten og skattebetalerne. Og Vestre og Aasland vil stå klare med sjekkheftene.

    Subsidierte batterifabrikker blir bare blåbær.

    Da havvindparkene ble lansert, sa da også Vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund at «havvind er ikke lønnsomt».

    Det er ganske langt fra å være lønnsomt.

    Faktisk sa NVE-sjefen at de ikke en gang har vurdert den økonomiske fornuften eller realismen i å bygge ut havvind i dette omfanget. «Om det blir lønnsomt noen gang, og i så fall når, vet vi ikke sikkert i dag,» sa Lund.

    Han vil ikke henges. Han har sagt i fra at dette er spekulativt. Det skal han takkes for.

    I tillegg til enorme utbyggingskostnader kommer selvfølgelig store nettinvesteringer i sjø og på land.

    Aasland håper derfor på innovasjon, teknologiutvikling, skalering og industrialisering. Kommer ikke private på banen, blir dette et sluk uten like. Noe man setter i gang fordi man snakker om miljø og klima og dyre strømkostnader i dag.

    I stedet for å få et kraftunderskudd om få år, kan det bli et kraftoverskudd. Om 10 eller 20 år.

    Halleluja.

    Norge har gode vindforhold, vi er store innen installasjoner til havs og vi har mange risikovillige investorer. Det kan gå bra, men hør ikke så mye på Vestre.

    Han vil ta en del av regningen, men dette kan bli sluk av uante størrelser. «Næringsminister Jan Christian Vestre kaster sin konfetti rundt», skriver VG.

    Går alt bra, vil Norge i 2050 ha like mye kraft fra havvind som vi har fra vannkraft i dag. Men Norges havvindparker skal flyte som dupper i havet. De vil ikke være bunnfaste.

    Regningen kan bli enorm. Vi kan være glad det er langt frem.