<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Agenda

Annonsørinnhold

Annonsørinnhold

Hvordan komparative fortrinn er til nytte for globale investorer, ifølge Fisher Investments Norden

I den moderne økonomi er det relativt få produkter som blir produsert i sin helhet ved å bruke innsatsvarer og arbeidskraft fra ett land. Forsyningskjeden er fullstendig global, og svært kompleks. Nå har imidlertid forstyrrelser i forsyningskjeden knyttet til koronanedstengninger, gjenåpninger og andre begrensninger fått noen av kommentatorene som Fisher Investments Norden følger til å sette spørsmålstegn ved om fordelene ved global handel veier opp for kostnadene. Vi tror det er verdt å utforske hvorfor nasjoner handler med hverandre i utgangspunktet for å illustrere den globale handelens bidrag til global vekst, og de tilhørende fordelene vi ser for investorer som tenker globalt.

Etter Fisher Investments Nordens syn ligger komparative fortrinn, en økonomisk teori utviklet av 1800-tallets britiske økonom, David Ricardo, til grunn for global handel. Teorien om komparative fortrinn beskriver fordelen ett land har i forhold til et annet fordi det kan lage et produkt til en lavere alternativkostnad (tapet av en potensiell fordel man hadde fått gjennom alternative valg). Det betyr at et land bruker mindre på å produsere en vare eller tjeneste enn et annet land hadde gjort ved å fokusere på sitt mest effektive innenlandske produksjonsområde.

For å illustrere de gjensidige fordelene ved internasjonal handel deler Ricardo følgende eksempel i sin bok, On the Principles of Political Economy and Taxation (Om prinsippene for politisk økonomi og beskatning) : Portugal og England produserer begge vin og tøy av samme kvalitet.[i]  Portugal produserer begge varene mer effektivt (dvs. med mindre arbeidskraft) enn England, så de har et absolutt fortrinn i produksjon av begge varer. Portugal produserer imidlertid vin mer effektivt enn de produserer tøy. England produserer derimot tøy mer effektivt enn vin. Ricardo mener at Portugal har et komparativt fortrinn i vinproduksjon, mens England har et komparativt fortrinn i produksjon av tøy. Gjennom å handle med hverandre vil begge land ende opp med mer tøy og vin til en lavere pris enn om begge produserte både vin og tøy lokalt. Hvordan? Hvert land vil da kunne fokusere på hva de produserer mest effektivt, og handle resten. Portugal kan produsere mer vin ved å gi fra seg sin mindre effektive tøyproduksjon, mens England kan produsere mer tøy, og gi opp den mindre effektive vinproduksjonen.

Teorien om komparative fortrinn gjelder også for dagens økonomi. På nasjonalt nivå, se på Paris og Oyonnax i Frankrike. Oyonnax er en bygdekommune i et område kalt «plastdalen», grunnet regionens lokale plastindustri.[ii] Siden det bor bare 20 tusen mennesker i Oyonnax, hvorfor produserer ikke Paris, med en arbeidsstyrke på over 2 millioner mennesker, plast i stedet?[iii] Fisher Investments Norden tenker at komparative fortrinn bidrar til å forklare dette. Paris kan produsere plast, og er kanskje til og med flinkere til det! Men Paris har et komparativt fortrinn innen andre varer og tjenester, så det å fokusere på plast kan ta parisiske ressurser fra andre, mer lukrative næringer (f.eks. turisme). Oyonnax ofrer mindre for å produsere plast, derfor er plast dens komparative fortrinn over Paris.

For å se komparative fortrinn i internasjonal målestokk, se på Sveits. Rundt 74 prosent av sveitsisk BNP i 2021 (BNP er en statlig mål på økonomisk verdiskapning) kom fra tjenestesektoren, mens landbrukssektoren bidro mindre enn 1 prosent.[iv] Sveits kunne ha fokusert på landbruket, men landet er bare på 41 285 kvadratkilometer, noe som er svært lite. Alpene dekker dessuten nesten 60 prosent av landmassen.[v] Begrenset, berglendt landskap gjør det vanskelig å drive gårdsbruk i storskala, så landbruk har høye alternativkostnader. Tjenestesektorer, slik som sveitsiske banker eller eiendomstjenester, har lavere alternativkostnader.[vi] De krever ikke så stort areal, og de drar nytte av at Sveits ligger midt i Europa og har en høyt utdannet arbeidsstyrke, noe som gjør det til et sentrum for konkurransedyktige tjenester.

Sveis kan dekke store deler av sine landbruksbehov via import. I 2019 var Nederland, et relativt flatt og temperert land, den største individuelle leverandøren av mat importert til Sveits.[vii] Nederland er verdens nest største eksportør av landbruksvarer (etter USA).[viii] Landet utnytter sitt komparative fortrinn (flat geografi) akkurat som Sveits (sentral beliggenhet). Handelsvirksomhet er selvfølgelig ikke begrenset til bare to deltakere. Dette konseptet utspiller seg over hele verden, blant mange nasjoner, provinser, selskaper og enkeltpersoner, og alt skjer samtidig.

Etter vårt syn er komparative fortrinn til nytte for småinvestorer også. Vi tenker at det ligger til grunn for den globale handelen, og bidrar til global økonomisk vekst gjennom økt effektivitet og lavere kostnader. Fisher Investments Norden tenker at global handel gir en netto positiv økonomisk effekt, og investorer kan dra nytte av handelsdrevet vekst ved å investere globalt. Siden mange land utvikler konsentrasjon og ekspertise innen aksjesektorer og bransjer gjennom spesialisering, tenker vi at en global portefølje gir den bredeste eksponeringen. Investorer kan dra nytte av dette ved å analysere sektor- og bransjevektingene til et gitt land for å forstå hva hver region satser på. Det kan bidra til å avdekke hva landet spesialiserer seg på, og hva det mangler, som vil kreve større landdiversifisering. Det er slik at global handel kan skape vinnere og tapere. Utenlandske selskaper kan utkonkurrere lokale næringer og jobber, og vi avfeier ikke disse tapene. Men, når land fokuserer på sine respektive komparative fortrinn, har vår forskning funnet at flere mennesker og selskaper drar nytte av det. Fisher Investments Norden tenker at dette hjelper til med å forklare hvorfor global handel eksisterer, og hvordan de påfølgende fordelene kan bidra til individuell porteføljevekst.

Les mer

Følg de siste markedsnyhetene og oppdateringene fra Fisher Investments Norden i Norge:

· Facebook
· Twitter
· LinkedIn

Fisher Investments Norden er handelsnavnet som brukes av Fisher Investments Luxembourg, Sàrl i Norge («Fisher Investments Norden»). Fisher Investments Luxembourg, Sàrl er et privat selskap med begrenset ansvar som er registrert i Luxembourg (firmanummer: B228486), er under tilsyn av Commission de Surveillance du Secteur Financier («CSSF»), og har registrert adresse: K2 Building, Forte 1, 2a rue Albert Borschette, Third Floor L-1246 Luxembourg.

Dette dokumentet uttrykker de generelle oppfatningene til Fisher Investments Norden, og bør ikke anses som personlig investerings- eller skatterådgivning, eller som en avspeiling av kundenes resultater. Det kan ikke garanteres at Fisher Investments Norden vil ha de samme vurderingene i fremtiden. De vil når som helst kunne endres på basis av ny informasjon, analyser eller en revurdering. Ingenting i dette materialet er ment som en anbefaling eller en prognose for markedsforholdene. Snarere er formålet å illustrere et poeng. Både dagens og fremtidens markeder kan avvike vesentlig fra det som er illustreres her. Det garanteres heller ikke at forutsetningene for illustrasjonene i dette materialet er korrekte. Investeringer i finansmarkedene innebærer risiko for tap, og det er ingen garanti for at man får tilbake hele eller deler av den investerte kapitalen. Historisk utvikling er ingen garanti eller pålitelig indikator for fremtidige resultater. Verdien av investeringer og inntjeningen de gir, vil svinge i takt med de globale finansmarkedene og de internasjonale valutakursene.


Kilder: 

[i] «On the Principles of Political Economy and Taxation» (Om prinsippene for politisk økonomi og beskatning), David Ricardo, 1817.

[ii] «In an Industrial Corner of France, 18,000 Jobs Are On Offer. Why Aren’t People Taking Them?» Liz Alderman, The New York Times, 27.7.2019.

[iii] Kilde: Institut national de la statistique et des études économiques. Befolkning i henholdsvis Oyonnax og Paris 2019, hentet 9.5.2022.

[iv] «Swiss Economy – Facts and Figures» (sveitsisk økonomi – fakta og tall), Sveits, hentet 9.5.2022.

[v] «Geography – Facts and Figures» (geografi – fakta og tall), Sveits, hentet 9.5.2022.

[vi] Kilde: FactSet. Basert på «Financial service activities» (aktiviteter innen finansielle tjenester) og «Real estate, professional, scientific & technical activities» (eiendoms-, yrkes-, vitenskapelige og tekniske aktiviteter), prosent av BNP for 2021, per 9.5.2022.

[vii] Kilde: World Integrated Trade Solution, per 9.5.2022.

[viii] «Agriculture and Horticulture» (landbruk og hagebruk), Nederlands regjering, hentet 9.5.2022.

Annonsørinnhold