<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Agenda

Annonsørinnhold

Annonsørinnhold

Mener disse aspektene ved SaaS utfordrer kundene

1. november kan du delta på fagseminaret ERP 2022 i Oslo med Bo Hjort Christensen, som er ERP-analytiker, forfatter, rådgiver, og tidligere Høyskolelektor ved Handelshøyskolen BI. Les mer om hva du kan vente deg her. 

Vi har kommet til et punkt der SaaS (Software-as-a-Service) er den dominerende leveransemodellen både for små og store selskaper. Men hva betyr egentlig dette?

Jo, det betyr at vi må forholde oss til en ny økonomimodell som i all enkelhet betyr at brorparten av eierskapskosten (TCO) er den løpende årlige leien som tas inn i driftsbudsjettet.

Samtidig har vi en forventning om at leiekostnaden er konsumbasert, dvs. gjenspeiler faktiske bruk av tjenestene. Jeg tror de fleste er enige om at dette betalingsprinsippet er å foretrekke fremfor tunge up-front investeringer, slik vi var vant med ved kjøp av lisenser on-premise.

Jeg erfarer at SaaS-produsentenes prismodeller er svært ulike og ikke alltid støtter vårt krav om dynamisk prising.

Vi hadde samtidig en forsiktig forventning om at prismodellen var dynamisk, dvs. dersom vi øker konsumet går kostnaden opp, vice versa. Men fullt så enkelt er det ikke. Snarere tvert imot.

Jeg erfarer at SaaS-produsentenes prismodeller er svært ulike og ikke alltid støtter vårt krav om dynamisk prising. 

Prismodellenes kompleksitet er en utfordring for kundene av to grunner:

  • For det første skaper det problemer når ulike alternativer skal måles opp mot hverandre (prissammenligning).
  • For det andre skaper det en utrygghet for hvordan kostnadene vil utvikle seg over tid. Det er dette jeg vil drøfte i denne artikkelen.

Les mer om seminaret her

Et komplekst regnestykke

Det er en åpenbar pris-trend som peker mot økt transaksjonsprising og mindre bruker- prising. Det betyr at selv med en relativt stabil brukersammensetning vil leiekostnadene øke i takt med virksomhetens vekst. Transaksjonene kan f.eks. være ordre, betalinger og utgående fakturaer. For å kunne beregne en eierskapskostnad må vi med andre ord gjøre oss opp en mening om hvordan disse prisdrivende volumene vil utvikle seg over f.eks. en 5-års periode. Men det er mer komplekst enn som så.

Vi ser også en gryende fremvekst av såkalt trafikkprising, dvs. prising av trafikk i en integrasjon mellom f.eks. et forsystem og en ERP-kjerne. Rent teknisk er dette en prising av API-kall. Hvordan dette utvikler seg over tid er mer krevende å beregne både fordi vi ikke vet hvilke forsystemer som i fremtiden vil være aktuelle «å kople på» og fordi trafikken i seg selv er vanskelig å forutse utvikling av. Regnestykket blir straks mer krevende. Om ikke dette er nok ser vi også at andre priselementer trer frem, f.eks. domeneprising og legalprising.

Med domeneprising menes at kunden leier seg inn i ulike prosess/funksjonsområder. Det kan være HR-domenet, Økonomi-domenet eller produksjons- og logistikk domenet. Men også dette prisområdet kan brytes opp og bestå av stadig mer granulert funksjonalitet. Som prises hver for seg. Det bygger seg opp til et stadig mer komplekst regnestykke.

Med legal prising menes at det beregnes en grunnleie for hver legale enhet man tar inn i løsningen. Morselskapet har vanligvis en høyere leiekost enn datterselskapene. Kanskje er prismodellen supplert med en lagringsleie som jo er en følge av transaksjonsvolumene.

Meld deg på seminaret 

Henger dere med?

Enkelte SaaS-produsenter, spesielt de norske har vanligvis ganske dynamiske prismodeller, som også innebærer en redusert leie ved lavere konsum. De amerikanske SaaS-produsentene tenker ikke slik. Her kan vi bare kjøpe oss opp (økt konsum), men ikke ned (lavere konsum). Dette er ikke en kundevennlig prismodell. Mange SaaS-produsenter har en nedre terskel for hvor «mye» du må kjøpe ved førstegangsetablering av leieavtalen. Ofte er avviket mellom faktisk behov, og hva du er tvunget til å kjøpe, såpass stor at løsningsalternativet kan diskvalifiseres fra videre evaluering. Når avtalen først er etablert er det stor variasjon i hvordan du tar inn nye brukere. Enkelte selger nye brukere i bolker på f.eks. 10 brukere.

Har du behov for 2 nye brukere må du betale leie for 10.

Enhver økonomisjef ønsker seg kontrakter med en viss grad av forutsigbar økonomi. Det er ikke alltid de får dette behovet oppfylt.


Konklusjonen

Konklusjonene er at SaaS-produsentenes prismodeller er svært ulike, og mer eller mindre kundevennlige. Som kunde må vi sette oss grundig inn i dette og gjøre våre beregninger etter beste evne. Enhver økonomisjef ønsker seg kontrakter med en viss grad av forutsigbar økonomi. Det er ikke alltid de får dette behovet oppfylt.

Tenk også gjennom følgende:

En meget granulert prismodell følges av en detaljert faktura. Den skal også kontrolleres både med hensyn til pris og volumer. En ny og utfordrende oppgave for regnskapsavdelingen. Vi hadde en forhåpning om at alt skulle bli enklere og at vi skulle sveve på en blå sky. Slik ble det ikke.

Bo Hjort Christensen, ERP-analytiker, forfatter, rådgiver, og tidligere Høyskolelektor ved Handelshøyskolen BI.

Meld deg på konferansen 

 

ERP 2022 med Bo Hjort Christensen i Oslo 1. november. 

Les mer på dnd.no/erp 

Annonsørinnhold