Når alt går bra, hvor ofte tror du det kun er et tidsspørsmål når moroa tar slutt? Eller tenker i tøffe tider at «det kan kun bli verre». Optimister tenker kanskje at noe godt vil skje, det er på tide. Om det er i hverdagen eller på markedet, virker disse følelsene å være ganske vanlige. Vi finner at folk ofte har en tendens til å både anta at fortiden vil gjenta seg, samt at loven om gjennomsnitt vil ta tak, og dra virkeligheten mot det langsiktige gjennomsnittet. Dette hører vi ofte fra finansielle kommentatorer vi følger. Selv om mesteparten av finanslitteraturen som Fisher Investments Norden gjennomgår understreker at tidligere resultater ikke sier noe om fremtidig avkastning, finner vi ofte at investorer oppfører seg som om de tror det, kanskje uten at de er klar over det. La oss utforske disse fallgruvene og se hvordan vi kan oppdage dem.
Vi argumenterer ikke for at investorer bevisst tror at tidligere resultater er forutsigende. Men denne feilslutningen ligger ofte til grunn for en rekke vanlige antakelser, mener vi. Når markedene går dårlig, er det mange kommentatorer hvis arbeid Fisher Investments Norden gjennomgår som advarer om at nedgangstidene vil fortsette. På samme måte har observatører gjennom markedshistorien av og til hatt perioder med eufori, og trodd at denne gangen er det annerledes, og at markedene ikke kan feile. Mange kommentatorer antyder også ofte at gjennomsnittet av tidligere avkastning kan si noe om fremtiden. Vi ser ofte dette i uttalelser slik som at «en aksjeoppgang står for tur». Vi ser også dette i Fisher Investments Nordens gjennomganger av profesjonelle prognoser, som ofte anslår sviktende avkastning etter noen veldig gode år. Alt later til å hvile på antagelsen om at S&P 500s langsiktige avkastning på rundt 10 prosent annualisert siden 1926 har en tyngdekraft.1 Den samme logikken ser ofte ut til å gjelde for P/E-verdier (selskapenes aksjekurser delt på bedriftsoverskudd) – kommentatorer vi følger argumenterer ofte for at verdivurderinger må tilbake til gjennomsnittet, og når de gjør det tar det aksjene lavere eller høyere.
Dette året er ikke noe annerledes. Vi finner at analyser av S&P 500s avkastning gir oss mye innsikt da S&P 500 har en lang historikk med kvalitetsdata helt tilbake til 1925. Ta for eksempel finansielle publikasjoners kommentarer om S&P 500s ytelse da vi var halvveis i året den 30. juni 2022: Det faktum at S&P 500s avkastning i dollar i første halvdel av 2022 var de verste siden 1962 stjal mange overskrifter i publikasjoner som Fisher Investments Norden gjennomgår.2 Noen observatører argumenterte for at dette lover dårlig for andre halvår. Andre kommentatorer argumenterte for at en opphenting må være nært forestående simpelthen fordi når første halvår går dårlig, går neste halvår godt. Men tilfeldigheter gir ingen årsakssammenheng. En bredere titt på tallene viser at første halvår ikke sier noe om andre halvår. Korrelasjonskoeffisienten mellom S&P 500s avkastning i første og andre halvår tilbake til 1925 er -0,099.3 En korrelasjonskoeffisient, som går fra 1,0 til -1,0, måler forholdet mellom to variabler. En koeffisient på 1,0 betyr at de alltid beveger seg likt, null betyr at det ikke er noen sammenheng, og -1,0 betyr at de alltid beveger seg i motsatt retning. Selv om korrelasjonen på -0,099 betyr at avkastningen fra første og andre halvår i S&P 500 beveget seg litt mer i motsatt retning enn den beveget seg likt, tenker vi at dette ikke spiller noen rolle.
Ifølge Fisher Investments Nordens gjennomganger av historiske data er det ingen seriekorrelasjon i avkastningen over noen tidsperiode, noe som betyr at vår forskning viser at markedsbevegelsene i én periode ikke forutsier den neste. Igjen ser vi på S&P 500s avkastning år over år grunnet den lange historikken med kvalitetsdata. Korrelasjonskoeffisienten mellom avkastningen ett år for S&P 500 og året etterpå er -0,008, altså tilnærmet null.4 Som figur 1 viser, av de 26 årene S&P 500 gikk ned, gikk indeksen året etterpå opp 17 ganger og ned 9 ganger. Så, betyr dette at årene med nedtur forutsier positive år for S&P 500, eller andre indekser for den saks skyld? Nei, vi tenker at dette kun betyr at aksjene stiger mesteparten av tiden, og at et år ofte er en lang nok periode til å jevne ut svært kortsiktige bevegelser. Et godt eksempel: Av de 71 årene S&P 500 gikk opp, gikk avkastningen året etter opp 53 ganger og ned 18 ganger.
Kortere tidsperioder preges i større grad av tilfeldigheter. Igjen når vi lener oss på S&P 500s avkastning grunnet den lange historikken, ser vi at månedlig avkastning har en aldri så liten positiv korrelasjon på 0,077 – fortsatt ubetydelig, etter vårt syn – med avkastning etter positive måneder opp 64,5 prosent av tiden og ned 35,5 prosent av tiden.5 Etter måneder med nedtur har S&P 500s avkastning vært positiv 60,6 prosent av tiden og ned 39,3 prosent av tiden. Ukentlig og daglig S&P 500-avkastning – med korrelasjoner på henholdsvis 0,004 og 0,000 – var enda mer spredt.
Figur 1: Kan historisk avkastning si noe om fremtiden?
Kilde: Global Financial Data og FactSet, per 12.7.2022. S&P 500 totalavkastningsindeks, 31.12.1925–31.12.2021, og S&P 500 prisindeks, 1.1.1928–5.7.2022. Månedlige og årlige data benytter totalavkastning i amerikanske dollar; daglige og ukentlige data bruker prisavkastning i amerikanske dollar. Valutasvingninger mellom dollar og kroner kan gi høyere eller lavere investeringsavkastning.
Basert på Fisher Investments Nordens gjennomgang av aksjemarkedshistorien tenker vi at aksjene er fremtidsrettede, og beveger seg i gapet mellom det investorene tror vil skje i markedet, og den faktiske virkeligheten. Vi tenker de fokuserer på hvorvidt økonomiske fundamentale forhold trolig vil holde bedriftsoverskuddene generelt sett bedre eller dårligere enn forventet over de neste 3 til 30 månedene. Simpel logikk tilsier at dette er en funksjon av forhold frem i tid, og ikke hva markedet gjorde dagen, uken, måneden eller året før.
Derfor foreslår Fisher Investments Norden at man ikke tar nylig erfaring som et tegn på hva som vil skje fremover. Vi vet at nedturer slik som den i første halvdel av 2022, både i USA og på globale markeder, kan øke usikkerheten og øke investorenes trang til å unngå aksjer.6 Men vi tenker at å la seg styre av disse impulsene ofte resulterer i at investorer går glipp av noen meget gode tider når markedene tar seg opp igjen. Så vi foreslår at investorer tenker som aksjer gjør, og ser fremover, ikke bakover. Investorer tjener på å ikke la nylige bevegelser svekke dømmekraften, etter vårt syn.
Følg de siste markedsnyhetene og oppdateringene fra Fisher Investments Norden i Norge:
Fisher Investments Norden er handelsnavnet som brukes av Fisher Investments Luxembourg, Sàrl i Norge («Fisher Investments Norden»). Fisher Investments Luxembourg, Sàrl, et privat aksjeselskap som er stiftet i Luxembourg, er registrert, sammen med dets varemerke Fisher Investments Europe, i Registre de Commerce et des Sociétés («RCS») med nummer B228486. Fisher Investments Europe reguleres av Commission de Surveillance du Secteur Financier («CSSF») med forretningsadresse: K2 Building, Forte 1, 2a rue Albert Borschette, Third Floor L-1246 Luxembourg. Fisher Investments Europe utkontrakterer deler av daglige investeringsråd, porteføljeforvaltning og handelsfunksjoner til sine tilknyttede selskaper.
Dette dokumentet uttrykker de generelle oppfatningene til Fisher Investments Europe, og bør ikke anses som personlig investerings- eller skatterådgivning, eller som en avspeiling av kundenes resultater. Det kan ikke garanteres at Fisher Investments Europe vil ha de samme vurderingene i fremtiden. De vil når som helst kunne endres på basis av ny informasjon, analyser eller en revurdering. Ingenting i dette materialet er ment som en anbefaling eller en prognose for markedsforholdene. Formålet er heller å illustrere et poeng. Både dagens og fremtidens markeder kan avvike vesentlig fra det som illustreres her. Det garanteres heller ikke at forutsetningene for illustrasjonene i dette materialet er korrekte.
Kilder:
1: Global Financial Data, Inc., per 3.8.2022. Påstanden bygger på S&P 500-indeksens totalavkastning i amerikanske dollar, 31.12.1925–31.12.2021. Valutasvingninger mellom dollar og kroner kan gi høyere eller lavere investeringsavkastning. Annualisert avkastning henviser til den sammensatte årlige vekstraten som vil levere den akkumulerte avkastningen over en gitt periode.
2: FactSet, per 26.7.2022. Utsagn bygger på S&P 500 totalavkastning i amerikanske dollar, 31.12.1925–30.6.2022. Valutasvingninger mellom dollar og kroner kan gi høyere eller lavere investeringsavkastning.
3: Global Financial Data, Inc., per 15.7.2022. Utsagn bygger på S&P 500 totalavkastning i amerikanske dollar, 31.12.1925–31.12.2022. Valutasvingninger mellom dollar og kroner kan gi høyere eller lavere investeringsavkastning.
4. Ibid
5. Ibid
6: FactSet, per 26.7.2022. Påstanden bygger på avkastning med netto utbytte for indeksene S&P 500 og MSCI World med netto utbytte i USD, 31.12.2021–30.6.2022. Valutasvingninger mellom dollar og kroner kan gi høyere eller lavere investeringsavkastning.
