Fisher Investments Norden mener imidlertid at styrken til dollaren i stor grad er irrelevant for aksjemarkedene. En sterk dollar er ikke god eller dårlig i og for seg, det er bare en av mange variabler som påvirker den globale økonomien. I denne artikkelen diskuterer vi påvirkningene en sterk dollar kan ha, og hvorfor vi ikke tror at dollarens styrke alene er et varsel om mer svakhet i aksjemarkedet.
Hvorfor er dollaren så sterk?
I motsetning til en eiendel som stiger i verdi slik som en aksje, som representerer eierskap i et selskap og gir investorer rett til en andel av selskapets nåværende og fremtidige fortjeneste, svinger valutaer ene og alene på tilbud og etterspørsel i forhold til hverandre. De tekniske aspektene ved hva som kan forårsake endringer i tilbud og etterspørsel etter valutaer er svært komplekse, og det er stor forskjell avhengig av hvilken valuta det er snakk om.
Fisher Investments Norden vet det er vanskelig å presist peke ut den «virkelige årsaken» til at en valuta endrer seg i verdi i forhold til en annen, men når det gjelder årets styrkede dollar finnes det noen ofte diskuterte teorier. En ofte sitert grunn til at den amerikanske dollaren har steget i verdi i år er at USA har hatt en aggressiv tilnærming til å stramme inn pengepolitikken gjennom renteøkninger. Federal Reserve har hevet rentene i et raskere tempo enn andre sentralbanker, noe som gjør USAs gjeld mer attraktiv sammenlignet med annen statsgjeld. På sin side har investorer trengt å kjøpe dollar for å kjøpe eiendeler lydende i dollar, noe som skaper mer etterspørsel etter dollar og mindre etterspørsel etter andre valutaer.
En annen ofte sitert årsak for dollarens styrke er at den ofte er sett på som en «trygg havn» i tider med økonomisk ustabilitet. Nå som frykten for en global resesjon er utbredt, er den amerikanske økonomien etter manges mening i en bedre posisjon enn de fleste andre land, på grunn av en robust forbrukstrend, samt en relativ energiuavhengighet, noe som gjør USAs økonomi mindre påvirket av energikrisen enn mange andre. Denne relative styrken kan ha en psykologisk og fundamental innvirkning. Psykologisk sett kan investorer velge dollar i frykt for at deres egen valuta kan svekkes, noe som på noen måter skaper en selvoppfyllende profeti. I bunn og grunn gir det også Federal Reserve mer fleksibilitet til å øke rentene mer enn i land som er mer følsomme for en svakere økonomi, noe som fører til økt etterspørsel etter amerikanske eiendeler og dollar.
Hva er noen av konsekvensene av en sterk dollar?
Etter Fisher Investments Nordens syn skaper valutasvingninger vinnere og tapere. For eksempel, når dollaren er sterk, står et amerikansk selskap som selger sine produkter utenfor USA overfor et valg. Det kan enten holde sine lokale priser stabile, noe som skader lønnsomheten, eller øke prisen for å kompensere for en sterkere dollar, noe som skader etterspørselen. Overforenklet kan man si at en sterk dollar skader amerikanske eksportører, og hjelper amerikanske importører. Slike avgjørelser er imidlertid ikke uten nyanser i den virkelige verden. Selskaper justerer stadig vekk sin prisstrategi over tid, og ser etter nye måter å nøytralisere valutaeksponeringen på.
For eksempel har multinasjonale selskaper drift i mange forskjellige land med en rekke valutaer. De kan kontrollere kostnader og håndtere valutasvingninger ved å flytte på utgifter og finansfunksjoner. De kan hente råvarer og til og med arbeidskraft fra hele verden. Hvis en sterk dollar gjør et amerikansk produkt dyrere i andre land, kan selskapet bevare noe av lønnsomheten ved å øke importen fra land med svakere valuter, og potensielt redusere kostnadene underveis. Fisher Investments Norden bemerker at selv om hver virksomhet har ulik grad av fleksibilitet, sikrer mange store selskaper seg mot valutasvingninger, noe som kan begrense effekten av raske valutabevegelser.
Det stemmer imidlertid at man ikke kan sikre seg helt mot alle virkningene av en sterk dollar. I noen tilfeller kan det til og med bidra til høyere inflasjon i land som ikke bruker dollar. Det kanskje mest alvorlige eksemplet er knyttet til energikostnader, spesielt olje. Det globale oljemarkedet prises for det meste i dollar. Land som er avhengige av å importere energi, slik som Japan og store deler av Europa, blir negativt påvirket når en sterk dollar øker energikostnadene, og de har få alternativer for å dempe effekten.
Nærmer vi oss en valutakrise?
Noen investorer frykter at en sterk dollar utgjør en særlig utfordring for fremvoksende økonomier, og frykter enda en valutakrise i Asia lik den vi så sent på 90-tallet. Fisher Investments Norden tror derimot at disse bekymringene trolig er grunnløse. På den tiden var mange av landene i Asia knyttet til dollaren. De tok opp mye gjeld lydende i dollar for å finansiere den kraftige økonomiske veksten, men hadde små valutareserver til å motstå spekulanter. Da valutaene deres ble presset, gikk de raskt tom for muligheter til å holde lokal valuta knyttet til dollarens verdi, og ble tvunget til å devaluere. Dette førte til at gjeldsnivåer og tjenestekostnader skjøt i været (i lokal valuta), med påfølgende krise. I dag er disse fastkurssystemene stort sett borte, og valutareservene er mye mer robuste enn i 1997.
Kan en sterk dollar true aksjeavkastningen?
Aksjemarkeder er relativt effektive til å prise inn allment kjent informasjon og hurtig vurdere eventuelle påvirkninger fra valutabevegelser. I tillegg har Fisher Investments’ forskning ikke vist noen klar sammenheng mellom en sterk dollar, og aksjenes resultater.
Figur 1 viser antallet år den amerikanske dollaren og avkastningen fra S&P 500 er opp eller ned, fra 1971 til og med 2021.* Som du kan se finnes det ikke noe konsekvent mønster mellom dollarens retning og resultatene til amerikanske aksjer. Amerikanske aksjer har vært opp rundt 80 prosent av kalenderårene, men dollaren har bare vært opp 55 prosent av tiden. Amerikanske aksjer og dollaren steg likt i 45 prosent av de årene, mens aksjene steg da dollaren falt i 35 prosent av årene. I år da amerikanske aksjer var ned, var dollaren opp eller ned like mange ganger.
Kilde: Global Financial Data, Inc. og FactSet, per 30.8.2022. Handelsvektet indeks for amerikanske dollar, S&P 500 totalavkastning fra 31.12.1970 til 31.12.2021. Den handelsvektede indeksen for amerikanske dollar beregnes av Federal Reserve. Indeksen inkluderer G10-landene (Belgia, Canada, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Nederland, Sverige, Sveits og Storbritannia) vektet med summen av landets verdenshandel i perioden 1972–1976.
Noen kan hevde at en sterk dollar har mindre effekt på den amerikanske økonomien, slik at å se på amerikansk avkastning muligens ikke vil gi et sant bilde av dollarens effekt på markedet. Men, som figur 2 viser, påvirker ikke dollarsvingninger retningen til globale aksjer nevneverdig heller. I år hvor globale aksjer var opp, var det like trolig at dollaren var opp som at den var ned.
Kilde: Global Financial Data, Inc. og FactSet, per 30.8.2022. Handelsvektet indeks for amerikanske dollar, MSCI World totalavkastning fra 31.12.1970 til 31.12.2021. Den handelsvektede indeksen for amerikanske dollar beregnes av Federal Reserve. Indeksen inkluderer G10-landene (Belgia, Canada, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Nederland, Sverige, Sveits og Storbritannia) vektet med summen av landets verdenshandel i perioden 1972–1976.
Valutasvingninger bør ikke påvirke investeringsstrategien din
Fisher Investments Norden tenker at investorer ikke burde la valutasvingninger påvirke deres investeringsstrategi. I stedet for å bruke dollarens relative styrke til å forutsi markedsbeslutninger, kan investorer være best tjent med å fokusere på å lage en diversifisert, global strategi for å dempe effekten av valutasvingninger. En sterk dollar kan føre til vinnere og tapere over hele verden, men etter vårt syn gir ikke den sterke dollaren i seg selv automatisk dårlig aksjeavkastning, slik noen kanskje frykter.
Følg de siste markedsnyhetene og oppdateringene fra Fisher Investments Norden i Norge:
Fisher Investments Norden er handelsnavnet som brukes av Fisher Investments Luxembourg, Sàrl i Norge («Fisher Investments Norden»). Fisher Investments Luxembourg, Sàrl, et privat aksjeselskap som er stiftet i Luxembourg, er registrert, sammen med dets varemerke Fisher Investments Europe, i Registre de Commerce et des Sociétés («RCS») med nummer B228486. Fisher Investments Europe reguleres av Commission de Surveillance du Secteur Financier («CSSF») med forretningsadresse: K2 Building, Forte 1, 2a rue Albert Borschette, Third Floor L-1246 Luxembourg. Fisher Investments Europe utkontrakterer deler av daglige investeringsråd, porteføljeforvaltning og handelsfunksjoner til sine tilknyttede selskaper.
Dette dokumentet uttrykker de generelle oppfatningene til Fisher Investments Europe, og bør ikke anses som personlig investerings- eller skatterådgivning, eller som en avspeiling av kundenes resultater. Det kan ikke garanteres at Fisher Investments Europe vil ha de samme vurderingene i fremtiden. De vil når som helst kunne endres på basis av ny informasjon, analyser eller en revurdering. Ingenting i dette materialet er ment som en anbefaling eller en prognose for markedsforholdene. Formålet er heller å illustrere et poeng. Både dagens og fremtidens markeder kan avvike vesentlig fra det som illustreres her. Det garanteres heller ikke at forutsetningene for illustrasjonene i dette materialet er korrekte.
*(Merk at Fisher Investments bruker den handelsvektede dollaren for å vise styrken til den amerikanske dollaren sammenlignet med våre vanlige handelspartnere. Vi gjør dette fordi dollarens styrke i fordi til valutaer til nasjoner vi har minimal handel med ikke er like relevant i dette tilfellet.)
