Christensen har markert seg som en toneangivende ERP-analytiker, forfatter og rådgiver i det norske markedet med sin bakgrunn som studierektor og høyskolelektor ved Handelshøyskolen BI innen temaene forretningsutvikling og digitalisering.
Les mer om strategi- og forretningsutvikling med skybaserte forretningssystemer.
Tradisjonen tro hadde Bo også i år invitert en faglig kapasitet som gjesteforeleser, denne gang viseadministrerende direktør i Move, Leif B. Paulsen. Han behandlet et høyaktuelt tema, nemlig informasjonssikkerhet, identitetsstyring og beredskap – et tema som er svært relevant som følge av den krevende geopolitiske situasjonen med økt risiko for digitale angrep.
Uansett hvor godt sikret våre systemtjenester er innenfor murene til de ledende hyperscale datasentrene som Microsoft Azure, Amazon Web Services eller Oracle Cloud, er det vårt ansvar å sikre endepunktene, altså der brukeren sitter.
Det betyr at virksomhetene må ha gode prosedyrer og metoder for Identity & Access Management (IAM). Vi må introdusere egne teknologier som sikrer god endepunktstyring. Paulsen gjorde et poeng av at identiteten (brukeren) fødes i HR-systemet, hvilket betyr at HR har et betydelig ansvar og bidrar aktivt for å skape en god IAM-strategi.
I år behandlet Christensen et knippe temaer som norske virksomheter bør ha et opplyst forhold til. La oss oppsummere de viktigste:
Composable ERP – en foretrukket arkitektur
Å ha et bevisst forhold til begrepet «systemarkitektur» er viktig fordi vårt arkitekturvalg representerer den viktigste føringen for hvordan nye behov skal løses digitalt. Med andre ord hvordan digitaliseringsstrategien realiseres.
Et arkitekturvalg som blir stadig mer aktuelt er det Gartner har kalt «Composable ERP». I praksis betyr dette, ifølge Christensen, at systemlandskapet brytes opp, og man introduserer egne SaaS-tjenesten for spesifikke formål. Dette er det motsatte av å søke å løse alle behov i én bredt anlagt SaaS-tjenste.
Hovedpoenget med en Composabel-strategi er at det gir en større mulighet for å finne den best egnede tjenesten for formålet, samtidig som det skaper et større rom for optimalisering av systemlandskapet fordi man kan ta ut én SaaS-komponent og erstatte den med en ny.
Dette er ikke så enkelt dersom «alt» løses i én voluminøs Saas-tjeneste (for eksempel ERP-system).
Composable-strategien drives frem av to faktorer: innovasjon og integrasjonsteknologier. Nye systemtjenester kommer raskere til markedet og blir stadig mer spesialiserte, både når det gjelder prosessdimensjonen og bransjedimensjonen (økt vertikalisering).
Den andre faktoren er systemenes evne til å integrere seg i omgivelsene. Christensen kalte dette for en API-drevet arkitekturutvikling. ERP-plattformenes integrasjonskapasitet er en helt kritisk kvalitet som må vurderes nøye.
Integrasjonskapasiteten handler om (1) hva som eksponeres i API-ene, (2) Hvor godt API-et er dokumentert og (3) hvor tilgjengelig API-dokumentasjonen er for tredjeparts utviklere. En Composable-strategi forutsetter god integrasjonskapasitet i alle tjenestene som inngår i arkitekturen.
Les mer om seminar-programmet.
Hva er en plattform?
I dag blir nær sagt alle systemtjenester beskrevet som en plattform. Christensen mente at dette kanskje er å tøye begrepet litt for langt. Faktum er at for å kunne kalles en plattform er det noen kriterier som må oppfylles.
For det første er en plattform en systemtjeneste som dekker et ganske bredt spekter av prosesser. En plattform er ikke en nisjeløsning.
For det andre må en plattform ha et meget kraftfullt API-lag, altså en evne til å samhandle med andre interne og eksterne tjenester.
For det tredje må plattformen inkludere en del teknologier som kan bidra til ytterligere berikelse på det funksjonelle nivå. Dette kan være teknologikomponenter som ligger i eksempelvis Azure eller AWS som blant annet utviklingsverktøy (low-code), AI, stemmegjenkjenning eller Datalake/Datavarehus.
For det fjerde ser vi en tendens til at de store plattformleverandørene som Oracle, Microsoft og Salesforce etablerer såkalte App-stores som inneholder et bredt spekter av sertifiserte og ferdig koblede tredjeparts-produkter. Microsoft kaller det App-source. I Oracle Netsuite heter det SuiteApps. En Plattform er, som navnet sier, noe man kan bygge på – en form for grunnmur.
«Born» eller «Been» SaaS?
Mange husker tilbake til Harald Eias program «Født sånn eller blitt sånn?». Dette er et aktuelt spørsmål å stille også når det kommer til SaaS. Nær sagt alle produsentene av programvare hevder å levere «i skyen», men poenget er at variasjonene i de skybaserte leveransemodellene er mange.
Christensen skiller klart mellom Born SaaS og Been SaaS. Den første gruppen er født i skyen, noe som ofte betegnes som Native Cloud. Det betyr at løsningen er bygget for å leveres som en skytjeneste fra første kodelinje. Disse løsningen har aldri, og vil aldri, befinne seg on-premise.
Den andre gruppen er løsninger som har en forhistorie on-premise, men som er løftet til skyen. Et slikt løft kan være tungt, mener Christensen. Løsningen må endres i betydelig grad for (1) å utnytte datasenterets ressurser, og (2) for å legge til rette for ressursdeling (grader av multi-tenancy).
På fagspråket kalles dette «Re-architecting» eller re-factoring» ifølge Christensen. Om dette ikke gjøres blir løsningen å betrakte som en tradisjonell hosting-tjeneste. Da er det drøyt å kalle det en SaaS-tjeneste.