<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Agenda

Annonsørinnhold

Annonsørinnhold

Fisher Investments Norden gjennomgår hvordan endringer i selskapsskatten påvirker markedet

Selskapsskatt er et vanlig tema i finanspublikasjoner som Fisher Investments Norden gjennomgår. Vi ser ofte analytikere diskutere de påståtte fordelene og ulempene, men vi tar ikke stilling til fordeler eller ulemper ved noen skatteendringer. Analysen vår fokuserer heller kun på den økonomiske og markedsmessige påvirkningen. Basert på vår forskning har ikke endringer i selskapsskatten en gitt innvirkning på markedsavkastningen, noe som er et nyttig perspektiv for investorer å internalisere, etter vårt syn.

Fisher Investments Norden gjennomgår hvordan endringer i selskapsskatten påvirker markedet

Selskapsskatt er et vanlig tema i finanspublikasjoner som Fisher Investments Norden gjennomgår. Vi ser ofte analytikere diskutere de påståtte fordelene og ulempene, men vi tar ikke stilling til fordeler eller ulemper ved noen skatteendringer. Analysen vår fokuserer heller kun på den økonomiske og markedsmessige påvirkningen. Basert på vår forskning har ikke endringer i selskapsskatten en gitt innvirkning på markedsavkastningen, noe som er et nyttig perspektiv for investorer å internalisere, etter vårt syn.

Ifølge Fisher Investments Nordens gjennomganger av markedsanalyser, er det vanlig å se høyere skatt som negativt for selskaper, siden det kan tære på overskuddet, og videre være negativt for aksjer. Argumentasjonen går som følger: Å øke skattene betyr at mindre kapital er tilgjengelig for vekstorienterte prosjekter (f.eks. investering i teknologi eller ansettelser). Det forutsetter også at selskaper kan kutte lønnen til de ansatte og/eller øke prisene for å kompensere for dette, noe som reduserer forbrukerkonsumet. På motsatt vis vil det si at å senke skattene er bra for selskapene, så det må være bra for aksjer.

Vi forstår at dette argumentet høres forlokkende ut, og tror generelt sett at det er fordelaktig for private selskaper og enkeltpersoner å ha mer penger å bruke på produktive måter. Fisher Investments Nordens gjennomganger av historiske data viser derimot at endringer i selskapsskatten, om det er en økning eller et kutt, ikke korrelerer med aksjeavkastningen. Tenk på følgende eksempler (med markedsavkastning i hver nasjons lokale valuta for å unngå mulig skjevhet fra valutasvingninger).[i]

I Storbritannia har den viktigste selskapsskattesatsen gått ned de siste to tiårene, fra 33 prosent i 1996 til 19 prosent i 2022. Men i løpet av de 12 månedene etter at en lavere rente har trådt i kraft, har avkastningen på det britiske markedet variert. Tosifrede positive perioder inkluderte de 12 månedene som startet 1. april 1997 (38,1 prosent), 1999 (11,4 prosent) og 2012 (16,6 prosent).[ii] Men det var også et stort negativt år i 2008 (-29,1 prosent) etter at satsen falt fra 30 prosent til 28 prosent.[iii] Fra 2011–2015 senket den britiske regjeringen satsene hvert år fra og med 1. april, men det bidro ikke automatisk til å øke britisk avkastning. Britiske markeder hadde en tosifret positiv periode (16,6 prosent i 2012), tresifrede perioder (1,7 prosent i 2011, 8,4 prosent i 2013 og 5,9 prosent i 2014) og én negativ periode (-4,4 prosent i 2015).[iv]

Fisher Investments Nordens gjennomganger av andre utviklede markeder viser også at dette blandede forholdet mellom aksjer og endringer i selskapsskatten holder stikk. For eksempel hevet Frankrike sin viktigste selskapsskattesats i 2013, fra 36,1 prosent til 38 prosent, men franske aksjer steg 22,2 prosent i løpet av de 12 månedene etter endringen.[v] Den tyske regjeringen kuttet selskapsskattesatsen fra 38,9 prosent til 30,2 prosent i 2008, men det stoppet ikke tyske aksjer fra å falle 43,1 prosent.[vi] En annen måte å se den usikre effekten av endringer i selskapsskatten på: I USA, som vi fremhever her på grunn av det lange historiske datasettet til S&P 500, ga aksjer en gjennomsnittlig avkastning på 7,4 prosent i de 12 månedene etter en økning i selskapsskatten, og 4,5 prosent etter et skattekutt, siden 1946.[vii] Etter vårt syn viser dette at skatteendringer ikke har noen pålitelig innvirkning på fremtidig markedsavkastning.

Grunnen? Basert på Fisher Investments Norden gjennomganger av markedsdrivere er skatter bare én av faktorene som påvirker aksjer. Ja, de er en kostnad, men basert på vår forskning, gjør ikke et skattekutt en bedrift mer lønnsom med en gang, og en skatteøkning gir heller ikke automatisk lavere fortjeneste. Årsakene til bedriftenes lønnsomhet er utallige, inkludert inntekter, rentekostnader, avskrivninger, kapitalinvesteringer og drift, og skatte er bare én variabel i denne ligningen. 

Selskaper kan også finne skattefritak, så vi tror at selskapsskattesatser uten fradrag er stort sett meningsløse når det er så mange fradrag og løsninger. I tillegg, med tanke på at selskapsskattesatser er velkjente, tror vi at aksjekursene sannsynligvis gjenspeiler virkningen av disse lovene, ettersom aksjer er effektive diskontører av allment kjent informasjon. For eksempel har Storbritannia i skrivende stund planlagt å øke selskapsskatten fra 19 prosent til 25 prosent neste april, men lovgivningen som innfører denne skatteøkningen ble introdusert i 2021 og vedtatt flere måneder senere i juni. Etter Fisher Investments Nordens syn kan kunnskap om selskapsskattens begrensede effekt på aksjemarkedet være til fordel for investorer, spesielt når det spekuleres over den potensielle effekten på markedsavkastningen i overskriftene.

Les mer

Følg de siste markedsnyhetene og oppdateringene fra Fisher Investments Norden i Norge:

Fisher Investments Norden er handelsnavnet som brukes av Fisher Investments Luxembourg, Sàrl i Norge («Fisher Investments Norden»). Fisher Investments Luxembourg, Sàrl, et privat aksjeselskap som er stiftet i Luxembourg, er registrert, sammen med dets varemerke Fisher Investments Europe, i Registre de Commerce et des Sociétés («RCS») med nummer B228486. Fisher Investments Europe reguleres av Commission de Surveillance du Secteur Financier («CSSF») med forretningsadresse: K2 Building, Forte 1, 2a rue Albert Borschette, Third Floor L-1246 Luxembourg. Fisher Investments Europe utkontrakterer deler av daglige investeringsråd, porteføljeforvaltning og handelsfunksjoner til sine tilknyttede selskaper.

Dette dokumentet uttrykker de generelle oppfatningene til Fisher Investments Europe, og bør ikke anses som personlig investerings- eller skatterådgivning, eller som en avspeiling av kundenes resultater. Det kan ikke garanteres at Fisher Investments Europe vil ha de samme vurderingene i fremtiden. De vil når som helst kunne endres på basis av ny informasjon, analyser eller en revurdering. Ingenting i dette materialet er ment som en anbefaling eller en prognose for markedsforholdene. Formålet er heller å illustrere et poeng. Både dagens og fremtidens markeder kan avvike vesentlig fra det som illustreres her. Det garanteres heller ikke at forutsetningene for illustrasjonene i dette materialet er korrekte.


[i] Kilde for selskapsskattesatser med mindre andre er spesifisert: Tax Foundation, per 12.10.2022. «Corporate Tax Rates Around the World, 2021», Sean Bray, Tax Foundation, 9.12.2021.

[ii] Kilde: FactSet, per 17.10.2022. MSCI Storbritannia Investable Market-indeks, avkastning med netto utbytte, i britiske pund, 31.3.1997–31.3.1998, 31.3.1999–31.3.2000 og 31.3.2012–31.3.2013. Valutasvingninger mellom pund og kroner kan gi høyere eller lavere investeringsavkastning.

[iii] Ibid. MSCI Storbritannia Investable Market-indeks, avkastning med netto utbytte, i britiske pund, 31.3.2008–31.3.2009. Valutasvingninger mellom pund og kroner kan gi høyere eller lavere investeringsavkastning.

[iv] MSCI Storbritannia Investable Market-indeks, avkastning med netto utbytte, i britiske pund, 31.3.2011–31.3.2012, 31.3.2012–31.3.2013, 31.3.2013–31.3.2014, 31.3.2014–31.3.2015 og 31.3.2015–31.3.2016. Valutasvingninger mellom pund og kroner kan gi høyere eller lavere investeringsavkastning.

[v] Ibid. MSCI France Investable Market-indeks, avkastning med netto utbytte, i euro, 31.12.2012–31.12.2013. Valutasvingninger mellom euro og norske kroner kan gi høyere eller lavere investeringsavkastning.

[vi] Ibid. MSCI Germany Investable Market-indeks, avkastning med netto utbytte, i euro, 31.12.2007–31.12.2008. Valutasvingninger mellom euro og norske kroner kan gi høyere eller lavere investeringsavkastning.

[vii] Kilde: Tax Policy Center og Global Financial Data, Inc., per 17.9.2020. Endringer i skattepolitikk og S&P 500 prisavkastning, i amerikanske dollar, fra 31.12.1945–31.12.2018. Valutasvingninger mellom dollar og kroner kan gi høyere eller lavere investeringsavkastning.

Annonsørinnhold