I henhold til Fisher Investments Nordens gjennomganger av markedshistorien, var tilgjengeligheten til data begrenset for det meste av 1900-tallet. I tiden før internett var det trykte medier som dominerte, noe som innebar en viss tidsforsinkelse for tilgangen til informasjon. Populære aviser gikk i trykken én gang hver dag, så eventuelle markedsresultater og økonomiske data ville vært minst én dag gamle. Finansmagasiner og -tidsskrifter ga mer detaljerte analyser, men ble publisert med enda lengre tidsforsinkelse – kanskje ukentlig, månedlig eller kvartalsvis. Dem som ønsker historiske data for å legge til sammenheng og kulør, måtte gå til arkivene (f.eks. biblioteket eller mikrofilm) – en tidkrevende prosess. For ikke å snakke om t beregninger også krevde mer arbeid, dvs. å regne ut ting manuelt eller med enkle kalkulatorer.
Dette er en saga blott, ettersom internett har gjort informasjonen mye mer tilgjengelig. En investor kan få tilgang til detaljerte og robuste databaser med noen få museklikk. Se denne artikkelen (ha!). Eller g[ til Bank of England, som har en inflasjonskalkulator som viser kostnadene for varer og tjenester så langt tilbake som 1209.1 Mange andre statististikkorganisasjoner har offentlig tilgjengelige sett med konsumprisindeksdata som går tilbake til andre verdenskrig eller tidligere. Databehandlingsprogrammer legger til rette for å organisere store mengder informasjon og muliggjør komplekse beregninger.
Denne utviklingen gir imidlertid ikke nødvendigvis investorer en fordel som tidligere generasjoner manglet. Det stemmer at teknologi har akselerert dataanalyse, og vi har sett en rask økning av indikatorer som det påstås gir spesiell innsikt i markedet. Enkelte analytikere vil for eksempel samle inn utallige nyanserte opplysninger (f.eks. verdivurderinger av aksjer eller renteforskjeller mellom søppelobligasjoner og obligasjoner av investeringsgrad) for å bestemme den rådende stemningen i markedet. 2 Det som antydes av disse funnene er at hvis man kjenner til den dominerende stemningen på et tidspunktet, vil det avsløre hvor markedene er på vei videre. Fisher Investments Norden har imidlertid ikke funnet at dette holder mål, siden menneskelig følelser kan snu seg uten varsel.
Vi har også sett at noen økonomer drøfter implikasjonene av nisjedatasett. Under koronapandemien leste vi for eksempel rapporter som analyserte antall tilfeller av koronavirus og anslo trender. Denne informasjonen kan være nyttig for politikere. Men for investorer? Ikke noe særlig, etter vår mening, med tanke på at antall koronatilfeller egentlig aldri korrelerte med avkastningen på aksjemarkedet utover innledende, kortsiktige svingninger (selv om vi la merke til at enkelte analytikere prøvde å argumentere for det motsatte). 3 Med andre ord er ikke alle datasett nyttige for investorer i det hele tatt – selv om det ser ut som de kan være det, eller at de en gang var det.
Så hvorfor mener Fisher Investments Norden at disse sofistikerte dataseriene ikke gir en spesiell innsikt i markedet? Ifølge våre analyser er markedene effektive til å prise inn tilgjengelig informasjon. Det betyr at prisene allerede gjenspeiler velkjent trender og data, noe som omfatter verdivurderinger, kurstrender og analytikeres meninger. Dataenes allestedsnærvær betyr at tallene i seg selv ikke gir noen spesiell innsikt. Basert på Fisher Investments Nordens erfaring har alle opplysninger som er offentlig eller allment kjent, sannsynligvis allerede gitt grunnlag for handlinger, og dermed mistet sin fordel,. Man må se på dataene annerledes og riktigere enn de andre for å få et forsprang, etter vårt syn.
Vi tror imidlertid ikke dette nødvendigvis gir investorer noen ulempe. Det kan gjøre at folk dropper eller bagatelliserer data som ikke er relevante eller avslørende. I stedet for å prøve å finne unik innsikt i ofte siterte tall, tror vi at man kan oppnå fordeler ved å analysere hvordan kommentatorer vurderer og diskuterer informasjonen.
Basert på Fisher Investments Nordens gjennomganger av verdivurderinger, bruker for eksempel mange disse tallene til å vurdere om en aksje er billig eller dyr – og trekker konklusjoner basert på disse subjektive verdiene. Hvis du henter disse dataene fra internett og bruker dem til vurderingen din, tror vi imidlertid at mange andre investorer også gjør noe lignende. Så, hva er det Fisher Investments Norden mener en investor kan gjøre annerledes: analysere diskusjonen rundt verdivurderinger. Spørsmål man kan stille kan være: hva er de uttrykte bekymringene eller grunnene til optimisme, og holder disse vann ved nærmere granskning? Hva er de bredere argumentene rundt tallene? Er disse poengene basert på sunne og bevisbaserte resonnementer eller spekulative, potensielt emosjonelle gjetninger? Ved å syntetisere diskusjonen av dataene basert på gjengse oppfatninger, kan man få en viss innsikt som få andre kanskje har identifisert eller har oversett – og den forskjellen kan gi en fordel, etter vår mening.
Etter vårt syn kan investorer ha nytte av å grave dypere, forbi dataene, for å forstå hva som skjer. Hvis du kan finne at det en underliggende skjevhet i spill – og forstå dens mangler – kan det hjelpe deg til å forstå markedet og ta mer informerte investeringsbeslutninger enn andre investorer.
Følg de siste markedsnyhetene og oppdateringene fra Fisher Investments Norden i Norge:
Fisher Investments Norden er handelsnavnet som brukes av Fisher Investments Luxembourg, Sàrl i Norge («Fisher Investments Norden»). Fisher Investments Luxembourg, Sàrl, et privat aksjeselskap som er stiftet i Luxembourg, er registrert, sammen med dets varemerke Fisher Investments Europe, i Registre de Commerce et des Sociétés («RCS») med nummer B228486. Fisher Investments Europe reguleres av Commission de Surveillance du Secteur Financier («CSSF») med forretningsadresse: K2 Building, Forte 1, 2a rue Albert Borschette, Third Floor L-1246 Luxembourg. Fisher Investments Europe utkontrakterer deler av daglige investeringsråd, porteføljeforvaltning og handelsfunksjoner til sine tilknyttede selskaper.
Dette dokumentet uttrykker de generelle oppfatningene til Fisher Investments Europe, og bør ikke anses som personlig investerings- eller skatterådgivning, eller som en avspeiling av kundenes resultater. Det kan ikke garanteres at Fisher Investments Europe vil ha de samme vurderingene i fremtiden. De vil når som helst kunne endres på basis av ny informasjon, analyser eller en revurdering. Ingenting i dette materialet er ment som en anbefaling eller en prognose for markedsforholdene. Formålet er heller å illustrere et poeng. Både dagens og fremtidens markeder kan avvike vesentlig fra det som illustreres her. Det garanteres heller ikke at forutsetningene for illustrasjonene i dette materialet er korrekte.
1Kilde: Bank of England per 10.12.2024. Inflasjon henviser til at prisene stiger over hele økonomien.
2Verdivurderinger er mål som prøver å avgjøre om en aksje er billig eller dyr basert på visse grunnleggende kriterier (f.eks. kurs, resultater, omsetning osv.). Renteforskjeller viser til forskjellen i de effektive rentene på rentepapirer med forskjellige risikoprofiler (dvs. kredittverdighet), vanligvis vil en mindre renteforskjell bety lavere risiko og en større renteforskjell betyr høyere risiko.
3Kilde: Verdens Helseorganisasjon og FactSet per 16.12.2024. Påstanden bygger på antall ukentlige koronatilfeller som ble rapportert av WHO og MSCI World-indeksens avkastning med netto utbytte, i kroner, 5.1.2020–31.12.2020.
