<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Søknadspliktig å hugge eget tre?

Da kommunen gjorde endringer i småhusplanen for Oslo i 2013, ble det innført begrensninger for hugst av store trær ved byggetiltak. Etter dagens praksis er forbudet mot hugst gitt generell anvendelse. Hva betyr dette – og hva gjelder?    

Publisert 28. mai 2016 kl. 09.26
Oppdatert 28. mai 2016 klokken 09.27
Lesetid: 5 minutter
Artikkellengde er 1054 ord
Advokatfullmektig Julia Onsager Steen, Bing Hodneland advokatselskap DA

Felling av trær på egen eiendomBor du i Oslo kan du ikke lenger uten videre hugge ned et tre som skygger for solen eller hindrer utsyn, selv om treet står på egen eiendom. Og har du som nabo krav på å få treet fjernet etter nabolovens bestemmelser, kan dette likevel tenkes å være forhindret av offentligrettslige regler.Er treet av en viss størrelse vil fjerning av dette etter gjeldende forståelse av småhusplanen være søknadspliktig.Småhusplanen fra 2013I 2013 gjorde Oslo kommune flere endringer i småhusplanen for Oslo. Hensikten var å stramme inn regelverket for hvilken bebyggelse som skal tillates oppført i småhusområdene i Oslo, samt å forbedre ivaretakelsen av utearealer, terreng og større trær. Planen omfatter 29 000 eiendommer i Oslo.Endringene i småhusplanen har vært omstridt, og etter en periode med opphevelse av planen har Kommunal- og moderniseringsdepartementet godkjent småhusplanen og vedtatt at klagene på denne ikke tas til følge.Bestemmelsen som gjelder bevaring av større trær fremgår av småhusplanens § 6 punkt 6.7:«Nye tiltak skal plasseres slik at større trær bevares. Med større trær menes trær med stammeomkrets over 90 cm, målt 1 meter over terreng. Det skal avsettes plass på eiendommen i plan og dybde til utvikling av rotsystem og krone. Treets rotsone regnes som største omkrets for treets krone. Tiltak eller byggegroper innenfor denne sonen tillates ikke.»Det har tidligere blitt lagt til grunn fra det offentlige og brukere av planen at   bestemmelsen må forstås slik at fortetting etter småhusplanen skal skje under hensyntagen til eksisterende trær. Hvis trær må felles for å få gjennomført nye tiltak, må slik felling avklares med plan- og bygningsetaten gjennom byggesøknaden. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har nylig lagt en annen forståelse til grunn og slår fast at forbudets rekkevidde er langt videre.Forbudet gjelder genereltKommunal- og moderniseringsdepartementet har foretatt en samlet behandling av de klager som har kommet inn på endringene i småhusplanen og fattet i  februar 2016 et vedtak om at planen stadfestes slik den ble vedtatt av Oslo kommune.Klagene på endringene av småhusplanen gjaldt blant annet forståelsen av bestemmelsen om felling av større trær. Kommunen gir uttrykk for at bestemmelsen skal forstås slik at den innebærer et generelt forbud mot felling av større trær på eiendommer som omfattes av småhusplanene.Departementet har nå lagt kommunens forståelse av bestemmelsen til grunn. Dagens status innebærer dermed at du som eier av eiendom i Oslo ikke uten videre har offentligrettslig adgang til å felle større trær på egen eiendom om eiendommen omfattes av småhusplanen. Forbudet gjelder generelt og ikke kun ved felling av trær i tilknytning til nye tiltak. Skal du felle et større tre på egen eiendom, er det et søknadspliktig tiltak hvor prislappen for tillatelsen kan bli så høy som 10 999 kroner.  Det antas at alminnelig vedlikehold og stell av eksisterende trær ikke omfattes av søknadsplikten.Betydningen for nye tiltakVed søknad om oppføring av nye boliger skal søker oppgi trærnes størrelse, art og plassering og dette gjelder enten trærne må hugges fordi plasseringen forhindrer bygging eller dersom de omfattes av utomhusplanen. Dersom slik informasjon ikke fremgår av søknaden, antas det at dette er informasjon kommunen vil be om.På bakgrunn av kommunens ønske om å bevare større trær, må det antas at det vil være vanskeligere å få gjennom tiltak som innebærer felling av ett eller flere større trær. Kommunen har gitt uttrykk for at det er ønskelig at nye bygninger plasseres slik at det er mulig å bevare de store trærne. Eventuelt kan det være tillatelse til felling mot at nye trær av en viss størrelse plantes på eiendommen.  Hugget uten tillatelse – hva så?Et av hensynene bak forståelsen av småhusplanen som et generelt forbud mot hugst av trær, er å forhindre snauhogging av villahager forut for innsendelse av søknad om å få bygge nye boliger. Slik snauhogging ble utført i en prisbelønt hage i Bernhard Herres vei på Smestad i Oslo der flere trær ble hogd av utbygger før byggesøknaden ble sendt. Oslo kommune politianmeldte forholdet, men saken ble henlagt ettersom det ikke kunne bevises at det forelå et straffbart forhold.Kommunen kan gi overtredelsesgebyr og pålegg om retting/tilbakeføring. Retting vil da bestå i replanting av trær på omtrent samme størrelse. I de mest alvorlige tilfellene vil det også kunne bli aktuelt med politianmeldelse, slik som for tilfellet med snauhogging av prakthagen i Bernhard Herres vei. Blant de trærne som ble hugget var det to eiketrær. Selv om politianmeldelsen i dette tilfellet ikke førte frem, ble utbygger pålagt å plante nye eiketrær på samme sted som de gamle stod. Trærne skulle være minimum syv meter høye og ha en stammeomkrets på minimum 50 centimeter. Og videre uttalte kommunen: «Den omsøkte plasseringen av boligene vil ikke kunne realiseres ettersom dette vil være i strid med trærnes plassering». For ordens skyld: eiketrær nyter særlig vern etter egne vernebestemmelser, men saken viser mulige utfall av at grunneiere «tar seg til rette» på egen eiendom.Naboens rett Felling av trær er ofte et naborettslig tema. Etter nabolovens § 3 kan naboen i enkelte tilfeller kreve at for høye trær fjernes eller kuttes ned. Avstanden mellom treet og området på naboeiendommen og treets høyde vil ha betydning i avgjørelsen. For at naboen skal kunne kreve treet fjernet, må dette utgjøre skade eller særlig ulempe. De vanligste begrunnelsene for ønsket om å få et tre fjernet er tilfeller hvor dette skygger for solen eller utsikten. Plagsomt nedfall fra treet vil sjelden føre frem som grunn alene, men vil kunne spille inn.Dersom treet anses å utgjøre skade eller særlig ulempe for naboen, har naoben naborettslig krav på å få treet fjernet eller beskåret med mindre treet er av nevneverdig verdi for eieren. Treeierens prosedable argumenter vil typisk være  ønske om å skjerme mot innsyn eller at treet skaper le for vinden, eller at treet har en estetisk eller affeksjonsmessig verdi. Det må altså foretas en skjønnsmessig vurdering og denne skal være objektiv.Selv om naboen skulle få medhold i at treet skal fjernes etter naborettslige regler, må det antas at fellingen like fullt er et søknadspliktig tiltak som ikke kan gjennomføres uten forhåndsgodkjenning fra kommunen. Dette reiser en rekke problemstillinger, blant annet til hvem som skal belastes med tiltakshaverrollen og hva som måtte bli utfallet dersom kommunen ikke gir tillatelse til å hugge treet.I saken med naboen kan en viss grad av beskjæring ofte anbefales som en god mellomløsning som ivaretar begge parters interesser.Artikkelen er skrevet av advokatfullmektig Julia Onsager Steen i Bing Hodneland advokatselskap DA.