– Note to self: ta med solbriller neste gang, sier Short.Lunsjguiden er på den dedikerte biffrestauranten The Edge på Tjuvholmen. Ifølge pålitelige kilder i meglermiljøet er den en av de store lunsjfavorittene hos finanseliten nå til dags. Det merkes ved at uteserveringen er blitt utvidet siden sist, og at en vesentlig andel av gjestene er iført dyre dresser, i tillegg til gruppene av pensjonister og venninnegjenger.Det er september, men hovedstaden er velsignet med en sen finværsbølge som gjør det helt trygt å våge seg på enda en utendørslunsj i bare T-skjorten. Short trodde han var smart som satte seg med ryggen mot solen, men i stedet blendes han av refleksjonen fra glass, bestikk, servietter og alle andre hvite flater i nærheten.Til kjøttrestaurant å være er det bemerkelsesverdig lite kjøtt på lunsjmenyen. Kun to av seks retter inneholder biffkjøtt, det øvrige utvalget består i ymse salater og skagenrører.– Skagenrør… begynner Long, men blir overdøvet av en sonor røst like i nærheten:– NEIDA SÅ, PARETO LÅNER MEG NOK PENGER TIL DEN HYTTA VETTU!En blazer-kledd kar av det bredbente slaget har slått seg ned på nabobordet sammen med en gammel bekjent.Han har tjent en hel bråte med penger siden sist de møttes, og han har ikke noe imot å dele denne informasjonen med resten av gjestene i uteserveringen. For ikke å si hele bryggen.– VI SELGER EIENDOMMEN UANSETT. DA FÅR DU FULL SKATTEGEVINST!– Hva skulle du si? spør Short.– Jeg sa at skagenrøre er en god test på restaurantens råvarer. Man merker med en gang om de bruker billige reker fra lake og om majonesen er hjemmelaget, sier Long.– Da synes jeg en av oss skal ta en av den, og så må vi prøve den kalveindrefileten til 395,- spenn, foreslår Short.– Når vi først er på en restaurant som reklamerer med Limousine-kjøtt, så må vi nesten teste den eneste retten som inneholder det, forsvarer han seg med.Ventebrødet dyppes i en skål med olivenolje og balsamico, som er glovarm etter å ha stått på bordet i solsteiken en stund.Det er for øvrig ikke skikkelig balsamico-eddik heller, men den innkokte og oversøtede sirupsvarianten som rundt årtusenskiftet var å finne på ethvert kafebord med respekt for seg selv – i kokkekretser kjent under navnet «90-tallssaus».– De kunne godt spandert på oss litt mer enn to skarve brødskiver. Jeg er skrubbsulten, klager Short, mens han dypper en ny bit i varm balsamico.Men de trenger ikke vente lenge. Etter kun ti minutter kommer servitrisen med hovedrettene.– Ikke noe å si på rekene i alle fall, konkluderer Long raskt.– Det er mulig de er ferdigpillede, men de har i alle fall ikke ligget i lake.Tilbehøret er mindre imponerende. Grovkuttet salat, grønnsaker og grønne oliven.På motsatt side av bordet er stemningen upåklagelig.Den lyse limousine-kalveindrefileten har en pen mellombrun stekeskorpe, og er så mør at den kan skjæres med gaffel. Den har en perfekt, lyserødt, 56 grader varm kjerne, og hver bit desimeres mellom tennene med et minimum av tyggemotstand.– Ho, ho.. Det var mørt nok i alle fall, utbryter Short.– Og pommes frites-en var spesielt god. Knasende sprø som potetgull på utsiden. De må ha dobbeltstekt dem.– For nær 400 kroner bør man kanskje kunne kreve såpass, innvender Long.– Hva er egentlig Limous… , begynner Long, men blir avbrutt på ny.– VI PLEIER Å STIFTE ET SELSKAP PÅ HVER EIENDOM SOM ER EID FIFTY-FIFTY AV BASSØE OG CONSENSUS! bjeffer blazermannen, i et stemmeleie som ville fått Hans Wilhelm Steinfeld til blekne om nebbet.Man kan formelig se hele restauranten spisse ører i håp om noe kursdrivende info. Short kan sverge på at noen av passasjerene på nesoddfergen midtfjords snur på hodet for å se hvor lyden kommer fra.– JA JEG REGNER MED AT JEG OG DU KAN SNAKKE LITT SÅNN SOM DETTE, UTEN AV VI HIVER OSS PÅ TELEFONEN MED EN GANG! fortsetter blazeren ufortrødent, som en himmelsk basun av selskapsinterne opplysninger.– Hva er Limousine nå igjen, prøvde jeg å si. Er det bare en ku-rase eller er det noe mer med den? sier Long.Servitrisen har akkurat kommet til bordet med flaske varm Balholm eplesider og en åpnet lettøl som de ikke har bestilt. Hun forstår ikke helt spørsmålet, og bryter på østeuropeisk.– Limousine … Kjøttet som han spiser. Er det en kurase? utdyper Long, og peker i menyen.– Ja! sier servitrisen og lyser opp.– Det er de kuene som gir det beste kjøttet i Norge, fortsetter hun.– Eh, ok. Takk, sier Long.– … og kalv, det er den lille babyen, fortsetter servitrisen mens hun illustrerer høydeforskjellen mellom en ku og en kalv med håndflatene.– M-hm ja. Tusen takk! nikker Long og gjør gode miner til slett spill.Tallerkener byttes, og det er Longs tur til å prøve indrefileten.– Hvordan får de biffen så jevnt stekt gjennom hele, spør hun og ser på den rosa snittflaten.– Sous vide. De legges i plastvakuum og varmes opp til perfekt kjernetemperatur i et vannbad, og får bare en rask omgang i stekepannen før servering.De har nesten plass til en dessert på deling. Utvalget består av to standardalternativer, sjokoladefondant med vaniljeis og vaniljeis med bær. De tenker at sistnevnte er mest avslørende for kjøkkenet, og det er den. Bærene er faktisk usedvanlig gode.– Man må kunne si at de er ganske effektive. Det er bare en time siden vi kom, og her sitter vi allerede med desserten, påpeker Long.– Enig. Men det øvrige er et stykke unna topprestaurant-nivå. Jeg mener å huske at det var litt mer stil over det sist. Det er fort gjort å miste stjernestatusen hvis man begynner å slakke på kravene.På nabobordet er deres blazerkledde venn er i ferd med å komme frem til samme konklusjon.– DU VET, DET ER NÅR MAN TROR DET IKKE FINNES NOEN RISIKO, DET ER DA DET ER RIKTIG ILLE.Long & ShortThe EdgeMeglerfavoritten på Tjuvholmen markedsfører seg som en dedikert biffrestaurant med kjøtt fra ekte Limousine-kveg, men med både fisk og salater på lunsjmenyen er ikke utvalget så veldig forskjellig fra andre restauranter. Både restaurantlokalene og uteservering roper luksusrestaurant, men betjeningen var kunnskapsløs, drikkevarene var lunkne, og selv om maten var til dels svært god så virket presentasjonene halvhjertede.Sted: Lille stranden 9, Tjuvholmen.Pris lunsjretter: 175 – 395 kroner.Tid før maten kom: 10 minutter.Terningkast: 4Ameldelsen var publisert i Finansavisen lørdag 13. september 2014.
