Lunsjguiden: Ikke bare sushi

Short står og henger på et hjørne ved en nyåpnet motebutikk.Lunsjpartneren hans, Long, er ute på det hun beskrev som «en liten runde» for å se på butikkene i Paleet på Karl Johans gate, som akkurat har åpnet dørene etter en totalrenovering.Det dufter fortsatt friskt av sagmugg og sedertre fra de nye veggpanelene.Short lurer på hva leieprisene kan være her på bruket, mens han ser inn gjennom det enorme utstillingsvinduet hvor det er plassert én enkelt veske. Litt lenger bak skimter han Long som står og snakker med en ekspeditør med sovesveis og trange dressbukser.Endelig kommer hun ut, rødmusset i kinnene.– De har massevis av merker her som jeg ikke har sett i Norge før! sier hun henrykt.Men nå var det altså mattilbudet de var her for å teste, og de fleste restaurantene er samlet i en enklave i underetasjen.Belysningen ligger dempet over de fire restaurantkonseptene som Fursetgruppen har latt slippe til her i kjelleren til det nye Paleet.Lenger oppe i etasjene kan man få meksikansk taco på Taqueria eller tilbringe timer i en sofa på high end-kafeen The Room. Her nede fortsetter det med ekte pizza fra italienske fra Pizza Crudo, den spanske bodegaen El Gordo med skinker hengende fra taket, gastropuben Paleet Oslo Public Matpub og japanske Sabaki.De ender ved baren til sistnevnte, med god utsikt til kokkenes fingerferdigheter ved robata-grillen og teppanyaki-stekeplaten.– De hevder å være den eneste teppanyaki-restauranten i Oslo. Kan det virkelig stemme? Undrer Long, mens hun prøver å bestemme seg for hva hun vil spise.– Vet ikke. Det høres litt rart ut, men jeg kommer ikke på noen andre i farten, sier Short.Stemningen er behagelig, kontinental og avslappet, selv om det er tredje dag i drift.Det er allerede godt belegg av gjester som ser ut til å nyte besøket, selv om de tidvis blir forstyrret av grupper av menn med store jakker som går rundt og peker opp i taket.Sabaki hevder at de byr på «en visuell og gastronomisk opplevelse i japansk kokkekunst», og utvalget omfatter heldigvis langt flere japanske kjøkkentradisjoner enn den vanlige sushien.– Konseptet er tydeligvis at man skal bestille flere forskjellige småretter for å bli mett, tror Long. Hun velger å begynner med en skål dampede edamame-bønner, som for anledningen kommer i en chilisaus.– Jeg hadde egentlig tenkt meg misosuppe, som kan være ganske avslørende for denne typen restauranter, sier Short.Misosuppe står i menyen, men servitøren må bare beklage og skylder på startvanskene. Short begynner i stedet med sprøstekt lakseskinn.Både edamame-bønner og lakseskinn kommer på bordet etter bare åtte minutter.– Dere kan også bestille fra de andre restaurantene selv om dere sitter hos oss. Det er i alle fall slik det skal bli på sikt, forklarer servitøren, som ifølge Long er over gjennomsnittlig pen.– Og så må dere gjerne komme med forslag til forbedringer hvis dere oppdager noe, sier servitøren, og kokken nikker samtykkende ved komfyren.– Når du sier det, så tror jeg disse lakseskinnene kunne vært litt mer sprø hvis de fikk et minutt i varmluftsovn før servering. De var veldig gode, men litt seige, ymter Short frempå.De er egentlig mer enn litt seige.– Jeg beklager. Vi har verken fått stekeovn eller kjøleskap ennå, men må låne med naboen noen dager.– Det er strengt tatt litt dårlig gjort å anmelde restauranter to dager etter åpning, innvender Long når han har gått.– Jo, men vi klarer vel å danne oss et noenlunde riktig inntrykk likevel, mener Short.Etter hvert kommer det både aspargesspyd med yuzu-dressing, grillet aubergine med miso, grillet svineribbe i en dampet Nikuman-boll, sashimi og sushi.Fiskebitene formelig smelter på tungen.Det er tydelig at ikke alle rutinene er helt på plass ennå, men jevnt over er personalet hyggelig, presentasjonene vakre og kvaliteten på råvarene helt prima.Wolfgang Schlereth, som er daglig leder for Fursetgruppens restauranter her, vandrer umerkelig og elegant mellom bordene, ulastelig antrukket i mørk dress.– Schlereth var tidligere daglig leder ved Alex Sushi, så han bør kunne dette med japansk mat, forklarer Long.De bestiller en kaffe hver, som servitøren må hente fra den spanske bodegaen.– Jeg synes ikke det var helt Alex-kvalitet over måltidet, mener Short.– Enig. Men så er vi tross alt på en kjøpesenterrestaurant også da, innvender Long, som spiser på en dessert av vaniljeis med friske bær.– Jevnt over synes jeg det virker svært lovende. Jeg tror faktisk ikke at jeg har spist så godt på et kjøpesenter noen gang.Short står og henger på et hjørne ved ennyåpnet motebutikk.Lunsjpartneren hans, Long, er ute på det hun beskrev som «en liten runde» for å se på butikkene i Paleet på Karl Johans gate, som akkurat har åpnet dørene etter en totalrenovering.Det dufter fortsatt friskt av sagmugg og sedertre fra de nye veggpanelene.Short lurer på hva leieprisene kan være her på bruket, mens han ser inn gjennom det enorme utstillingsvinduet hvor det er plassert én enkelt veske. Litt lenger bak skimter han Long som står og snakker med en ekspeditør medsovesveis og trange dressbukser.Endelig kommer hun ut, rødmusset i kinnene.– De har massevis av merker her som jeg ikke har sett i Norge før! sier hun henrykt.Men nå var det altså mattilbudet de var her for å teste, og de fleste restaurantene er samlet i en enklave i underetasjen.Belysningen ligger dempet over de firerestaurantkonseptene som Fursetgruppen har latt slippe til her i kjelleren til det nye Paleet.Lenger oppe i etasjene kan man få meksikansk taco på Taqueria eller tilbringe timer i en sofa på high end-kafeen The Room. Her nede fortsetter det med ekte pizza fraitalienske fra Pizza Crudo, den spanske bodegaen El Gordo med skinker hengende fra taket, gastropuben Paleet Oslo Public Matpub og japanske Sabaki.De ender ved baren til sistnevnte, med god utsikt tilkokkenes fingerferdigheter ved robata-grillen og teppanyaki-stekeplaten.– De hevder å være den eneste teppanyaki-restauranten i Oslo. Kan det virkelig stemme? Undrer Long, mens hun prøver å bestemme seg for hva hun vil spise.– Vet ikke. Det høres litt rart ut, men jeg kommer ikke på noen andre i farten, sier Short.Stemningen er behagelig, kontinental og avslappet, selv om det er tredje dag i drift.Det er allerede godt belegg av gjester som ser ut til å nyte besøket, selv om de tidvis blir forstyrret av grupper av menn med store jakker som går rundt og peker opp i taket.Sabaki hevder at de byr på «en visuell og gastronomisk opplevelse i japansk kokkekunst», og utvalget omfatter heldigvis langt flere japanske kjøkkentradisjoner enn den vanlige sushien.– Konseptet er tydeligvis at man skal bestille flere forskjellige småretter for å bli mett, tror Long. Hun velger å begynner med en skål dampede edamame-bønner, som for anledningen kommer i en chilisaus.– Jeg hadde egentlig tenkt meg misosuppe, som kan være ganske avslørende for denne typen restauranter, sier Short.Misosuppe står i menyen, men servitøren må barebeklage og skylder på startvanskene. Short begynner i stedet med sprøstekt lakseskinn.Både edamame-bønner og lakseskinn kommer på bordet etter bare åtte minutter.– Dere kan også bestille fra de andre restaurantene selv om dere sitter hos oss. Det er i alle fall slik det skal bli på sikt, forklarer servitøren, som ifølge Long er over gjennomsnittlig pen.– Og så må dere gjerne komme med forslag tilforbedringer hvis dere oppdager noe, sier servitøren, og kokken nikker samtykkende ved komfyren.– Når du sier det, så tror jeg disse lakseskinnene kunne vært litt mer sprø hvis de fikk et minutt i varmluftsovn før servering. De var veldig gode, men litt seige, ymter Short frempå.De er egentlig mer enn litt seige.– Jeg beklager. Vi har verken fått stekeovn ellerkjøleskap ennå, men må låne med naboen noen dager.– Det er strengt tatt litt dårlig gjort å anmelde restauranter to dager etter åpning, innvender Long når han har gått.– Jo, men vi klarer vel å danne oss et noenlunde riktig inntrykk likevel, mener Short. Etter hvert kommer det både aspargesspyd med yuzu-dressing, grillet aubergine med miso, grillet svineribbe i en dampet Nikuman-boll, sashimi og sushi.Fiskebitene formelig smelter på tungen.Det er tydelig at ikke alle rutinene er helt på plass ennå, men jevnt over er personalet hyggelig, presentasjonene vakre og kvaliteten på råvarene helt prima. Wolfgang Schlereth, som er daglig leder for Fursetgruppens restauranter her, vandrer umerkelig og elegant mellom bordene, ulastelig antrukket i mørk dress.– Schlereth var tidligere daglig leder ved Alex Sushi, så han bør kunne dette med japansk mat, forklarer Long.De bestiller en kaffe hver, som servitøren må hente fra den spanske bodegaen.– Jeg synes ikke det var helt Alex-kvalitet over måltidet, mener Short.– Enig. Men så er vi tross alt på en kjøpesenterrestaurant også da, innvender Long, som spiser på en dessert av vaniljeis med friske bær.– Jevnt over synes jeg det virker svært lovende. Jeg tror faktisk ikke at jeg har spist så godt på et kjøpesenter noen gang.Long & ShortSabaki I restaurant-landskapet hos det nyoppussede kjøpesenteret Paleet på Karl Johan ligger den japanske ikke-bare-sushi-restauranten Sabaki. Stedet er startet opp under veiledning fra blant andre tidligere daglig leder ved Alex Sushi. Til tross for enkelte startvansker er lokalene særdeles innbydende. Maten holder et gjennomgående høyt nivå, og betjeningen er både kunnskapsrik og vennlig. I tillegg er servicen rask, og hele måltidet var unnagjort på under en time.Sted: Karl Johans gate 37, Oslo.Pris småretter: 95–200 kroner.Tid før maten kom: 8 minutter.Besøkt: 3. september 2014.Terningkast: 5Ameldelsen var publisert i Finansavisen lørdag 20. september 2014.