– Vi har sagt at vi skal gjøre dette, og vi begynner med det i årets budsjett, sier Solberg til NTB.
I Granavollen-plattformen ble de fire regjeringspartiene enige om en årlig økning i CO2-avgiften på 5 prosent frem til 2025. Økningen gjelder alle sektorer som i dag har CO2-avgift, også oljesektoren. De økte inntektene skal brukes til å senke andre skatter og avgifter i de samme sektorene.
– Sammen med kvotesystemet bidrar dette til å sørge for at det er lønnsomt å velge de miljøvennlige løsningene, og at flere bedrifter ser det som viktig å investere i ny teknologi og nye løsninger fordi de da vil slippe å betale skatt, sier Solberg.
– Kraftig signal
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) peker på at for hans parti er økte avgifter på forurensing, kombinert med skatteletter på andre områder, en bærebjelke i klimapolitikken.
– Det skal alltid lønne seg å ta grønne valg, og forurensing må koste mer, sier Elvestuen.
Selv om økningen er varslet i regjeringserklæringen, mener han den sender et kraftig signal til næringslivet.
– De må kutte utslipp og legge om til nullutslippsløsninger som elektrisitet, hydrogen og biogass, slår Elvestuen fast.
7 milliarder
CO2-avgiften ble innført i Norge i 1991. Avgiftene varierer i ikke-kvotepliktig sektor. Den generelle avgiften på mineralolje er på rundt 500 kroner pr. tonn CO2.
I tillegg til den økte CO2-avgiften har det lekket ut at regjeringen vil bevilge 7 milliarder kroner til klimatiltak i neste års statsbudsjett.
