Lunsjguiden: No deal for The Broker

I en verden i stadig forandring er det godt at noe forblir det samme. Det er iallefall teorien til Long og Short, som har dristet seg inn på The Broker, Bogstadveiens gamle vannhull og spisested. 

Long er entusiastisk. Etter å ha traktert byens minimalistiske restauranter gjennom høsten er det deilig å kunne trekke inn blant patinert skinn og mørkt treverk. 

Servitøren er smørblid og de finner seg fort et bord, med en lekker julemeny å gløtte på.  

Short hadde egentlig tenkt å driste seg på kyllingsalaten. Nabobordet har skrytt sterkt av den.

Men så står det plutselig en rett han ikke har sett før i Norge. Iallefall ikke på en meny på en restaurant.

Fiskegrateng!

Barnemeny

Nysgjerrigheten tar overhånd. Hvordan kan dette måltidet feiret av norsk nøkternhet gjennom 70- og 80-tallet havnet på en restaurantmeny?

– Jeg velger burgeren, slik at våre lesere får den verdifulle informasjonen.

Long har lenge hatt en teori om at en burger er som fløte i enhver gryterett. Det er en enkel vei til suksess og en trygg havn. Det går an å velge mer spennende løsninger, men denne må sitte om den først er på plass.

To enkle retter bør ikke ta lang tid. Men hos The Broker er det tydeligvis mye som skal megles, for de to anmelderne blir sittende lenge nok til at Øystein Stray Spetalen hadde rukket å kjøpe større deler av et børsnotert selskap og selge alle aksjene igjen før maten er på bordet.

– Ah, ananas. Det var en overraskelse, sier Long når han løfter på brødet på burgeren som omsider har kommet på bordet.

På toppen av burgeren ligger en klassisk ananasrunding med smeltet ost på.

– Nei, vent. Det er bare ost. Det var rart?

Det kan tenkes at det er en plan bak denne rause mengden, men det blir mest bare merkelig. For resten av burgeren er innmari ordinær.

– Direkte feil er det ikke, men byens beste, eller i nærheten av det, er dette dessverre ikke.

Tørt og tørt

Hamburgerbrødet er forbausende nok ganske tørt. Og helt uten spenst. Mer oppløftende er det at kjøttet er saftig og smakfullt.

– Summert opp så er ikke tilbehøret spennende, pommes fritten er ikke voldsomt overbevisende og mangler salt og burgeren byr ikke på noe ekstra. Å si at det er direkte dårlig er å ta det for langt, men det kunne og burde vært bedre, sier Short.

Bedre står det ikke til hos Long.

– Det er greit med husmannskost, men brødet trenger vel ikke være tørt? sukker Short.

Rugbrødet som akkompagnerer fiskegratengen hans er langt fra ferskt. Brødets berømte saftighet er borte, og har levnet et tørt grovbrød. Den lille pakken med smør som fulgte med suges opp som en svamp, men til liten nytte.

– Dette smaker ingenting. Det frister å bli fem år og dynke dette i ketsjup igjen, sier Short, uten å tulle.

Kjedelige saker

Torsken smaker ingenting, selv om konsistensen på fisken er fin. Ei heller er det noe annet som kan redde det. Ostelokket på toppen gir retten en nydelig farge, men dessverre er osten helt uten smak. Ikke overraskende kan det samme sies om både pastaskruene og sausen som skal bygge opp resten.

– Det er ikke en gang et snev av muskat her.

Det som begynte med store forventninger har endt i en gedigen skuffelse.

– Det er så jeg vurderer å plukke med meg en fiskegrateng fra frossendisken på vei hjem. Selv det vil bidra til å gjennoplive min tro på denne retten, etter denne bleke opplevelsen,

Selv om maten er treg er i det minste servicen upåklagelig og sjarmerende. Men det er ikke nok til å forhandle frem en god følelse etter restaurantbesøket.

– Frykten for meglerdøden er reell. Iallefall om man skal basere seg på The Broker, sier Short.