Dette kan være Norges nyeste folkesport

Denne saken ble først publisert i Finansavisen Premium 10. januar 2020. 

– Jeg sa opp jobben min, solgte en leilighet og investerte alt i dette senteret.

Daniel Picard puster ut etter å ha spilt ferdig en match under turneringen «Oslo Open». Ironisk nok befinner vi oss i Drammen, der Picard åpnet sportssenteret Drammen Padel rett før sommeren.

Bak ham står tre store glassbur rammet inn av stål. Turneringen har akkurat startet. To kvinnelag fra Moss kjemper med hver sin racket. På banen ved siden av står to menn i fluoriserende sportsklær og smeller en ball mot glassveggene. Sporten blir sammenlignet med tennis, men vi er langt unna Wimbledon, helhvite antrekk og champagne. Nå er sporten på full fremmarsj i Norge, men hva er egentlig padel?

– Padel er en kombinasjon av tennis og squash. Man spiller to mot to slik som en tradisjonell double i tennis og poengene telles likt som i tennis. Sporten er blitt enorm i både Spania og Sør-Amerika. Nå kommer den for full fart til Norge, fortsetter Picard.

En slags lillebror

For de som er vant med tennis-sportens elegante armslag og tekniske finesse, kan padel minne litt om en slags lillebror. Tennis-adapsjonen spilles på en bane som er 10 x 20 meter og inngjerdet av glassvegger. Banen er omtrent halvparten av en tennisbane, men spilles som regel double (to mot to).

Racketen er mindre, uten strenger og kan minne litt om et leketøy for barn eller et redskap for strandaktiviteter, ved første øyekast.

Ballen slås nesten utelukkende under-skru, slik som ved squash. Poengene telles likt som i tennis, men sporten er, ifølge Picard, enklere å mestre.

Ifølge ham, er det mye av grunnen til den økende populariteten. Hele verden ser ut til å ha fått en forkjærlighet til den nye tennis-innovasjonen.

Under «Oslo Open» hadde 24 lag meldt seg på turneringen, flere uker i forveien.

– Vi måtte stoppe påmeldingen noen uker før fristen, fordi det var for mange lag som ville være med. Mye av grunnen til at sporten er blitt populær, er at den er enklere å mestre enn tradisjonell tennis, forklarer Picard.

Historien

Padel vokste frem gjennom ambisjonen om å effektivisere og forenkle sporten. Samt en god porsjon latskap.

Ifølge The International Padel Federation, var den meksikanske industrialisten Enrique Corcuera lei av å plukke opp baller fra sin egen tennisbane ved sommerhuset i Acapulco, og bestemte seg for å mure inn den private tennisbanen med vegger, slik at det var enklere å spille. Reglene var provisoriske. Kona (tidligere Miss Argentina) ga ham en egenkomponert regelbok i bursdagsgave, etter å ha brukt flere år på å se ektemannen forsøke å bli klok på sin egen fritidssyssel.

Etter hvert ble det et eget spill. Ifølge ryktene skal padel ha blitt spilt siden starten av 1960-tallet, men nådde aldri utenfor murene til Corcueras egen private hage før på midten av 70-tallet.

Da den spanske playboy-prinsen Alfonso de Hohenlohe Langenburg kom på besøk i 1974, ble han raskt begeistret for tennisens utfordrer, og tok ideen videre til Spania – nærmere bestemt til Marbella Club.

Langenburg var allerede kjent for å ha forvandlet den sovende fiskerlandsbyen Marbella til den hedonistiske enklaven vi kjenner i dag. Solkysten og Marbella Club hadde for lengst blitt et knutepunkt for gjester som Bridget Bardot, Gunther Sachs og Gianni Agnelli, og deres likemenn av kjendiser, industrialister og aristokrater.

Plutselig fikk overklassen to padelbaner de kunne boltre seg på. Kall det gjerne et slags Wimbledon for Marbellas livsnytere.

På 1980-tallet skjøt sporten fart, og ble en populær aktivitet i hele Spania, og etterhvert Argentina. I 1991 ble The International Padel Federation stiftet, og året etter ble verdens første VM arrangert i Madrid.

På starten av det nye millenniet var det over tusen klubber i Spania, og sporten ble spilt i USA, Frankrike og Sveits. Gjennom 2000-tallet hadde den lille subkulturen blitt profesjonalisert, i form av den profesjonelle ligaen «Padel Pro Tour». I 2017 kom sporten til Norge via den tidligere tennis-proffen Christian Ruud, som ble introdusert for den i Spania. I dag sies det å være over 18 millioner aktive spillere på verdensbasis – og i vår søkte den internasjonale føderasjonen om å få være med i OL 2024.

Tapas, birra og padel

Marbella er fremdeles verdens padelhovedstad, og Spania er verdens største padelnasjon med 3.500 klubber totalt. I skrivende stund har den spanske tennisspilleren Rafael Nadal klatret til nummer én på verdensrankingen. Sporten har tangert tennis i popularitet, og er Spanias nest største idrett etter fotball.

– Jeg oppdaget sporten da jeg flyttet til Malaga, etter å ha solgt et IT-selskap i 2014. Endelig fant jeg en sport som jeg syntes var morsom og sosial. Jeg ble heller ikke drept rent fysisk etter noen timer med aktivitet. Det ville vært katastrofe, med tanke på jobb, sier Johnny Leergaard Gravfort og ler.

Gravfort (48) omtales som Norges padel-nestor. I 2014 solgte investoren, sammen med forretningspartnerne, IT-selskapet Imento til den børsnoterte giganten Atea, for drøye 40 millioner kroner. Derfra gikk reisen til Malaga-området, for å fortsette forretningene i varmere strøk. Her oppdaget han padel, og bestemte seg for å importere sporten til Norge. Han er involvert i det meste innen padel, både i Norge og internasjonalt, og deler gladelig lidenskapen over telefon.

– Familiene pleier å samles rundt padelbanen. Om man kommer til en bane på en fredagskveld, er det smekkfullt med familier og barn som spiller, spiser tapas og drikker øl. Det er veldig vanlig i Spania.

Ifølge Gravfort er det spesielt det siste som gjør den nye folkesporten så attraktiv – den er forenelig med alkohol.

– Om du ser en padelturnering på TV fra Spania, vil du garantert se en logo for Estrella. De sponser samtlige padelklubber, og er drivende for sporten med sitt eierskap i World Padel Tour (WPT). I Spania har nok alle klubbene skjenkebevilling, og det er helt vanlig å ta seg en øl etter man har spilt en kamp. Det er heller ikke uvanlig at selv flere av toppspillerne tar seg en øl etter kamp, fortsetter han.

Ble Norges største leverandør

Da Gravfort flyttet til Malaga-området i 2014, hadde sporten for lengst boomet. Parker og offentlige rom var annektert av bur på bur med profesjonelle spillere, barn, eldre mosjonister og hele familier som var samlet for å spille. Gjerne med enkel matservering og god drikke ved siden av.

– Jeg så meg rundt, og da slo det meg at de fire som stod på banen ved siden av oss i hvert fall var 300 år i alder til sammen. Det var 80-åringer som spilte, og samtidig var det en gjeng som var maks 25 år til sammen på den andre banen. Jeg registrerte også at det var minst like mange kvinner som spilte. Dette var en sport for alle, sier Gravfort.

Investoren øynet nye forretningsmuligheter. Nå er han Norges største leverandør av baner, og har agenturet på utstyrsmerket Bullpadel i Norge og Danmark. Allerede etter første driftsår hadde selskapet Padelbaner AS en omsetning på 1,4 millioner kroner, og et resultat i overkant av 400.000 kroner.

I år regner han med å sitte igjen med et overskudd på halvannen million på ren padelforretning, i selskapet JLG Invest. Han har bygget over halvparten av de 35 banene som nå eksisterer i Norge, og skal bygge flere baner på europeisk jord, i samarbeid med tre ansatte i Danmark.

– Det er et enormt økonomisk potensiale for tennisklubbene. Det er mellom 30-40 klubber i Norge som kommer til å bygge padelbane i løpet av neste år. Heming var den første klubben i Oslo. Neste uke skal vi montere en bane i Drøbak, senere skal vi montere flere baner i Haugesund. Det har akkurat kommet to baner i Trondheim. Vi har mange forespørsler. Det vokser raskt.

– I Sverige er det mange gamle industribygg, som nå er blitt gjort om til idrettshaller. I Norge er det vanskeligere. Hadde vi funnet et lokale i Oslo, ville vi startet en padelhall med en eneste gang, sier Gravfort.

Han nevner i fleng. Byer og tettsteder som Skien, Drøbak, Stord, Haugesund er bare noen av dem som skal introdusere den nye sporten i løpet av året. Om vi skal se til nabolandet, Sverige, er potensialet enormt. I 2017 startet Zlatan Ibrahimovic padelkjeden «Padel Zenter», som allerede kan skilte med et resultat på 3,9 millioner svenske kroner i fjor.

Man kan høre historier om norske toppidrettsutøvere i tradisjonelle sommergrener, som blir stående i matbutikken for å regne ut hvor mange proteiner de får for lommepengene, mens de fremdeles bor hjemme hos foreldrene sine i voksen alder. Mens OL-vinnere lever under fattigdomsgrensen, og ansatte fra Olympiatoppen må forsvare mandatet sitt til tennene, har padelsporten et helt annet økonomisk potensial.

En tradisjonell tennisbane huser to betalende spillere, mens på samme areal kan man få 12 betalende spillere i padel. Sporten kan spilles av alle, og er en perfekt innendørsaktivitet om vinteren.

Overskudd etter halvt år

– Det går ikke an å tjene penger på en tennisbane, men det kan man med padel. Det er mer kommersielt enn en tennisklubb. I tennis er man avhengig av å få støtte, forklarer Christian Ruud.

Den tidligere tennisproffen var den første til å bygge et padel-senter i Norge, etter å ha blitt introdusert for sporten i Spania. Fornebu Padel ble bygget i 2017 og kan skilte med et resultat på 737.000 ifølge regnskapstallene for 2018.

– Det tok et halvt før vi gikk i et månedlig overskudd. Men vi har jo brukt en del penger på å bygge banen. Det er som regel fullt etter fire på hverdager, og fra morgenen i helgene. Noen spiller helt til tolv på kvelden, fortsetter han.

Ruud har en helt klar formening på hvorfor den nye sporten er blitt så populær, men er noe mer forsiktig enn Gravfort.

– Jeg er helt overbevist om at grunnen er fordi det er lettere å komme seg på et hyggelig nivå, der det er noen morsomme ballvekslinger. Jeg vil tippe at det er omtrent 50 padelbaner i Norge om ti år. Vi kommer nok ikke til å ta igjen Sverige. De har en mye større racket-kultur.

Padelbanene i hangaren på Fornebu er blitt det faste tilholdsstedet til Oslo Padelklubb, og en møteplass for flere tidligere tennisspillere i Oslo og omegn. Likevel er det baneutleie som appellerer mest for Ruud.

– Vi kommer nok ikke til å stifte noen egen klubb på Fornebu. Vi tenkte at det kunne være interessant å bygge noen baner, og at det kan bli et økonomisk overskudd av det, sier han.

«Oslo Open» er på sin tredje dag. Picard er slått ut i kvartfinalen. I sommer vant han NM i senior-tennis, men måtte se seg slått i padel av Carlos Monrabal og Artu Fiva fra Oslo Padelklubb, på hjemmebane. Selv om sporten fremdeles er ung i Norge, er tilskuerplassene fylt opp rundt hovedbanen. De som har drevet med idrett, kjenner igjen skuet: pølser på grillen, vafler og boller til salgs. Tilskuere som sutter på en colaflaske, mens de ser på andre mennesker svette. Lukten av innehall er lik, uansett hvor man befinner seg på kloden.

Finalen

Den lokale gleden er universell. Heltene inne på Drammen Padelsenter blir ropt opp på høyttalersystemet. Et webkamera er blitt stilt opp i midten av lokalet for anledningen. Norges padelentusiaster kan streame arrangementet, hvis de selv har valgt sofaen for helgen. Selv om sporten er ung, føles det profesjonelt.

– Sporten er definitivt i ferd med å profesjonalisere seg. Det har vært en gigantsport i spansktalende land. I Argentina er det flere aktive utøvere i padel enn fotball, forklarer Andrew John Redfern fra Oslo Padelklubb.

Ironisk nok er det et Argentinsk flagg på ryggen til Stéphane Lardier fra Moss Padelklubb. Lagkameraten Michael Gerraghty har en Estrella-logo på sin t-skjorte.

Sammen skal de kjempe i finalen, mot Norges-favorittene Karl Jacob Knagenhjelm og Hector Carlos Palacios fra Smaalenene Padelklubb. I løpet av en drøyt to timer lang kamp, skal heder og ære avgjøres under «Oslo Open».

– Mye av motivasjonen ved å starte en egen klubb, var å arrangere egne turneringer. I fjor ble vi kontaktet av Norges Tennis Forbund, som lurte på om vi kunne organisere offisielle rangerte turneringer. Klart vi ville det, fortsetter Redfern.

Redfern er opprinnelig fra Spania, og tok med seg sporten da han flyttet til Norge. Oppstart av en lokal klubb falt naturlig. Sammen med Redfern, styrer Øyvind Welle fra Oslo Padelklubb. De er arrangører, konferansierer, DJ´s, spillere og entusiaster.

– Det er ikke noen økonomi i klubben enda. Det er kun på frivillig basis hittil, konstaterer Welle.

Oslo Padelklubb har 75 medlemmer i skrivende stund. Totalt i Norge finnes det fire offisielle klubber, og sporten er skreddersydd for distriktene.

Etter en jevn finale stikker Karl Jacob Knagenhjelm og Hector Carlos Palacios fra Smaalenene Padelklubb av med seieren. Den tidligere tennisspilleren Knagenhjelm har reist fra Gøteborg for å delta. Palacios er et kjent navn i Norge, og lever av sporten som padeltrener. De er begge rangert høyt på norgesrankingen, i likhet med motstanderne fra Moss Padelklubb. For mange er dette som et slags uoffisielt NM.

Picard for sin del, måtte se på medaljeutdelingen fra sidelinjen i egen hall. Mye står fremdeles på spill. Investering av kapital og utallige timer skal brukes i den nye hallen. Selv om veien ikke gikk lenger enn til kvartfinalen i «Oslo Open», er han optimistisk for fremtiden.

– Jeg tipper at Drammen Padel vil gå i pluss i løpet av et halvt år. Om to år kommer jeg til å få tilbake pengene mine.