Vi risikerer å bli nasjonenes Kodak

Trygve Hegnar har i sin leder på nyttårsaften refleksjoner over hva Norge skal leve av i fremtiden. «Vi må klynge oss til det gamle», er konklusjonen. I likhet med veldig mange nordmenn liker han dårlig at Norges viktigste næringsgrunnlag, olje og gass, er under sterkt press fra flere hold. Men den politiske diskusjonen om hvor lenge vi kan opprettholde olje- og gassproduksjonen kan få svar raskere enn vi aner når Europakommisjonen introduserer «The European Green Deal» i mars 2020.

Morten Wiese. Foto: Privat

Kommisjonen foreslår å investere 1.000 milliarder euro – tilsvarende hele det norske Oljefondet – på ren energi, grønn teknologi, bærekraft og sirkulær økonomi. Enten vi liker det eller ikke, kan det grønne skiftet komme ubehagelig fort med kommisjonens mål om et klimanøytralt Europa innen 2050. Det vil neppe bli fullt gjennomslag for alle de grønne ideene, men det er en klar indikasjon på at det begynner å haste med å skape et nytt næringsgrunnlag for Norge. Vi kan ikke risikere å bli et nasjonenes svar på Kodak som sitter i mørkerommet og blander fremkallervæske mens verden forandrer seg i dramatisk tempo der ute.

Mye av utfordringen er at vi ennå ikke kjenner hastverk og knapt vet hva vi skal satse på i fremtiden. Eksportstatistikken fra Statistisk sentralbyrå viser at nesten 50 prosent av vår årlige eksport er relatert til olje og gass. Forhåpentligvis vil denne eksporten fortsette noen tiår inn i fremtiden, men industribyggere vet at det også vil ta tiår å bygge opp nye, bærekraftige industrier. Derfor må vi åpne øynene nå, og det kan være en god idé å se nærmere på noen av de nye grønne strategiforslagene Europakommisjonen offentliggjorde i desember:

• Ren energi
• Bærekraftig industri
• Energieffektive bygg
• Miljøvennlig mat
• Grønn mobilitet

Innen flere av disse områdene har Norge store forutsetninger til å hevde seg i den europeiske konkurransen. Vi kan benytte våre naturlige forutsetninger til å videreutvikle sjømatindustrien, eksportere mer ren energi, og refokusere vår dype ingeniørkompetanse fra olje- og gassindustrien over til nye bærekraftige industrier. Vi har et solid grunnlag for å bli gode på industrielle IoT-løsninger og effektive smartbyteknologier, og vi har lovende selskaper innen digital eldreomsorg. Vi kan gjerne også se nærmere på den fremvoksende trenden av grønn mobilitet og utslippsfrie fremkomstmidler.

Les også

Årets julegave fra EU er både hard og myk

I 2016 tok jeg initiativ til opprettelsen av Pier X Venture Hub i samarbeid med et knippe ventureaktører. Vi etablerte oss i den gamle maskinhallen til Akers Mekaniske Verksted på Aker Brygge. I 1840-årene la en gruppe gründere grunnlaget for 140 års stolt skipsbyggerhistorie akkurat her, og vi har samlet en rekke seriøse ventureinvestorer, profesjonelle rådgivere og spennende skaleringsselskaper med ambisjon om å bygge opp nye norske teknologier og industrier fra de tradisjonsrike lokalene. Nå ser vi at flere og flere av selskapene har fokus på nye bærekraftige industrier.

Et eksempel er Morten Rynning, som står bak mobilitetskonseptet CityQ, en firehjuls elsykkel med innovativ teknologi utviklet i samarbeid med Hyundais datterselskap Mando. Sykkelen skal komplementere biltrafikken i de store europeiske byene.

Les også

Tror på over 20 prosents prisoppgang i Oslo neste tre år

Med norske øyne er det kanskje vanskelig å se potensialet, men det tyske konsulentselskapet Roland Berger har analysert det europeiske markedet i dybden og forstått hvilket fremtidig gigantmarked CityQ henvender seg til. Derfor er det tyske penger som finansierer norsk grønn mobilitet når selskapet skal hente 50–100 millioner kroner i sin første store finansieringsrunde.

Svenske Voi har hentet 780 millioner kroner til å utvikle grønn mobilitet i Europa, mens vi i Norge sitter og ser på og har knapt fått med oss den fremvoksende trenden.

VOI: Svenske aktører har investert 780 millioner kroner. Foto: NTB Scanpix

I april i år ble Pier X solgt til britiske Huckletree, og med det utvidet vi venture-økosystemet med større tilgang på internasjonal risikokapital til de nye norske teknologi- og industriprosjektene. Britisk venturekapital har allerede vært med på å finansiere flere lovende teknologiselskaper i Norge, mens den private norske kapitalen fortsatt ser altfor høy risiko i slike prosjekter og fortsetter å søke mot eiendom, børs og tradisjonelle industriinvesteringer. Ved å følge i dette gamle sporet går vi baklengs inn i fremtiden, og kan vente underskudd i handelsbalansen i tiårene som kommer, samtidig som vi ikke klarer å beholde våre nye teknologier og industrier på norske hender.

De samme gamle konseptene går «Norge Rundt», og det virker som det er «Typisk Norsk» med mangel på nytenkning og næringsøkonomisk «Nytt på Nytt»

Den borgerlige regjeringen har tilsynelatende forstått at man må frigjøre mer av den private kapitalen til fremtidig verdiskapning, og de snakker om det grønne skiftet, men likevel fortsetter den foreldede økonomiske politikken med incentiver til eiendomsinvesteringer, subsidierte boliglånsrenter og troen på at landet blir rikere av at vi selger dyrere og dyrere boliger til hverandre. Det er som å sitte og se på NRK-gullrekka en fredagskveld. De samme gamle konseptene går «Norge Rundt», og det virker som det er «Typisk Norsk» med mangel på nytenkning og næringsøkonomisk «Nytt på Nytt».

Morten Wiese

Leder for vekst og innovasjon i Huckletree