Vintagemøblene som får deg til å se ut som en ekspert

Slik er det med alle objekter som folk får fetisjaktig fokus på. «Kjennere vet», og «kjennerne» plukker ut sine favorittobjekter. Som Eames-stolen – det nye nattmøbelet. Men når naboen og alle deres svigermødre skuffer identisk stol inn i sin hvitmalte stue er det ikke like kult. 

Dessverre.  

Det samme skjedde med den dobbeltspente monkstrapen. Nå er det bare slibrige eiendomsmeglere og tighte BI-studenter med høyvannsbukser som bruker skoen. Fenomenet ble overpopularisert og adoptert av uvitende krek, mener kjennerne fottøyet. Det samme er langt på vei til å skje med Rolex-ur. For ikke å snakke om gin, folkespriten som ble superhipp, og negroni, drinken som gikk fra å være en glemt helt til å bli et juksetriks på pretensiøs knowhow. Kjennere har dermed – delvis eller totalt – forlatt disse, i frykt for å bli stemplet som bermen. Dette er en klassisk sak av guilt by association.

Slike kroniske situasjoner kaller for et abrupt skifte i samleren og kjennerens fokus. Vekk fra bermen – kors og hvitløk. Selv om det vanligvis er ønsket med flere inn i hobbyen. I stedet: Inn i det dype, dype samlerhullet for å finne sjeldnere, smalere og mer fantastiske historier. Og slik går det i sirkler. Til slutt er sirkelen sluttet, og kjenneren er tilbake med fokus på Eames- og Y-stolen. Helt til bermen atter tar de igjen.

Uten at det er noe som helst galt med det.

Så hva skal jeg se etter da?

Se etter det obskure. Det som er litt annerledes. Vi må – blant annet  – se til Italia. Der er produsenten Cassina, som blant annet lager møbler tegnet av legender som Le Corbusier og Gio Ponti. Eller bare se til gode, gamle Skandinavia.

Et dypdykk og norsk design solgt som dansk

Mats Linder har dedikert sitt liv til designhistorie og skriver en egen blogg dedikert til emnet: Matslinder.no. Spør du han om hans favorittmøbler utenfor allfarvei vil han kontre med «hvor nerdete kan jeg være i svaret?». Vi slapp han løs i designverdenens kratt.

– Jeg har en favorittstol. Eller … egentlig har jeg mange. Uansett, i 1958 designet Rolf Hesland stolen Fox, som jeg liker å kalle «Bambi på isen». Stolbena går litt fra hverandre i vinkel. Det gjør at stolene hans har personlighet, sier Linder.

– Denne er konstruert i eik, og armlenet går opp mot ryggen i en ganske skrå vinkel. I ryggen og i setet er det oppspent skinn. Da jeg intervjuet Hesland for et par år siden fortalte han meg at de hadde sydd inn et slags plastskjold i skinnet, da for å hindre at det skulle bli slarkete.

– Det som er litt morsomt, eller noe tragisk, er at det var et australsk selskap som begynte å produsere en lignende stol som Hesland Chair, som en slags hommage. Heslands originale stol var etter hvert forandret noe, så du finner den i to versjoner. Fox-stolen er veldig norsk i uttrykket.

Men ikke så norsk at folk fra utlandet ikke skulle ta feil av det.

– Heslands kollega, Torbjørn Afdal, tegnet stolen Hunter i 1960. Den ble solgt på en amerikansk auksjon som av dansk design. Den gikk for cirka 75.000 kroner. De visste ikke hva de solgte og tok det for gitt at stolen var dansk, forteller møbelforskeren.

Om Holmenkollen var en lenestol

– Her snakker vi ikke om komfort, men en veldig skulpturell stol. I 1959 tegnet Arne Tidemand Ruud modellen Holmenkollen, og den var nærmest gjort i en skjelletkonstruksjon. Navnet fikk den av setet og ryggen, som går i en bueform, og du sitter relativt lavt mot gulvet. I denne er det også oppspent skinn, med pute i både sete og rygg. 

– Jeg har hørt at man ikke sitter spesielt godt i den, men designet er altså så spesielt. Den er forøvrig relativt populær i utlandet.

Noen modeller har virkelig tatt utlandet med storm, mens andre fortsatt er noe obskure her hjemme i Skandinavia.

– La oss gå videre til en serie stoler: Bambi. De er veldig av den der «scandinavian style», med dansk influens. Håndverket er utrolig godt utført. Det gjør at en virkelig burde se de i virkeligheten. Den er utrolig godt dimensjonert, og har et veldig lett uttrykk – klassiske stoler som passer i alt fra eldre til moderne interiør.

Men billige er de ikke.

– Hvis man er heldig og finner stolen 56/2 i Bambi-serien koster den nok rundt 35.000 kroner. Det skyldes rett og slett kvaliteten og sjeldenheten.

– Hvem hadde en slik stol på 60-tallet?

– Det var nok den øvre middelklasse og akademikernes stol. Også arkitekter, kulturelt interesserte folk. Man gjorde et statement ved å kunne kjøpe en så fin stol. Den var ikke billig den gangen heller, sier Linder.

Tips, triks og nips

Den vintage innredningsverdenen byr ikke bare på sittegrupper og settehyller. I 1954 startet den tidligere reklamemannen Arne Tjomsland souvenirproduksjon.

– Han var jo en litt sånn særing på en måte, forteller Linder.

De tidligste figurene ble laget i hans egen kjeller.

– En av de første tingene han designet var isbjørnen. Så fikk han plutselig en bestilling på fem hundre bjørner av SAS. Da skjønte at han ikke greide å gjøre alt selv. Han tok kontakt med møbelprodusenten Hiorth og Østlyngen, som produserte figurene. I 1957 ble han leder for en nytt firma. Det ble Goodwill Produkter, som i samarbeid med Røde Kors ga arbeid til folk som hadde opplevd krigsskader.

Første figurene ble gjort i hvaltann. Det var et svært rimelig materiale den gang.

– Slik holdt de på til 1967, da hvalfangsten gikk mot slutten. Spesielt populære i dag er figurene av fjellryper, vikinger, røyskatter og eskimoer.

Nå er det samleobjekter som selges til høytstående prislapper.

Ubelyst belysning

De fleste tenker nok at en PH-lampe er mer enn eksotisk nok. Det er jo dansk! Men vil du ta den hakket lenger, og skille deg fra bermen, er det én spennende kar du burde Google: Birger Dahl.

– Han begynte i Sønnico i 1947. Etter andre verdenskrig var det et stort behov for ferdigvare. Og norsk industri lå med brukket rygg. En var nødt til å rehabilitere industrien – få inn maskiner slik at man kunne serieprodusere. Birger Dahl tegnet mange armaturer som var innstilt på serieproduksjon.

Linder peker spesifikt på en av hans pendellamper som interessant for samlere.

– Den har en veldig typisk 50-tallsform. Bred nedentil, innsving oppover og en topp som er avformet. Klengenavnet er «jenta», da den ser ut som en jente i skjørt.

– En annen lampe som ble populær var bordlampen S-30016 med vippestang og regulering. Den var inspirert av japansk minimalisme, var praktisk og kunne brukes når en satt og skrev.

Begge Dahls lamper fikk gullmedalje under Triennalen i Milano, en internasjonal utstilling for kunsthåndverk og arkitektur.

– De medaljene var veldig verdifulle i markedsføringen. Og Norge markerte seg utrolig godt da disse var med i konkurransen i 1954.

Sjeldne sofaer

– Hva med sofaer? 

– Bjørn Engø. Han var en all-round-designer. Møbler var det han begynte med, og så gikk han over til lamper, boller i aluminium og på 50-tallet begynte han å samarbeide med Møre Lenestolfabrikk. Da var det spesielt en sofa jeg liker: Squareline.

På slutten av 50-tallet begynte mange bedrifter å sikte seg inn på eksportmarkedet, med USA, England, Tyskland og Danmark i spissen. Møre Lenestolfabrikk var en av dem.

– Men denne Squareline er veldig aktuell for feinschmeckersamlere. Vinkelen mellom armlenene og sidegangen er i 90 grader. Sete og rygg er veldig store, enkle og med rektangulære flater. Det eneste som bryter med denne kantformen er bena, som er koniske. Det skaper en veldig fin kontrast. Originalmodellen hadde møbelstoff med firkanter som forsterket sofaens vinkler, forteller Linder.

Dekket bord

– Og hvis du skulle plukket ut tidenes vintagebord å ha hjemme? 

– Gerhard Bergs model 139. Produsert av Sola Møbler tidlig på 60-tallet. 

– Hvordan fikk du kjennskap til bordet? 

– Jeg hadde ikke noe særlig kjennskap til mange av hans møbler før jeg ble kjent med han selv. Men nå hjelper jeg han å skanne hans fotoarkiv. Da får jeg godt innblikk i hans produksjon. Det var slik jeg fant dette bordet, som jeg har blitt helt forelsket i. 

Modell 139 er et rundt stuebord i teak, med en list i heltre som er mørkere enn selve bordplaten.

– Ytterkanten av bordplaten er noe skråstilt, og hviler på en kryssformet benkonstruksjon. Den er så elegant og så enkel. Hadde jeg vært møbelprodusent i dag hadde jeg laget det på flekken. Det funker til alt, proklamerer Linder entusiastisk.

Da er det bare en ting å gjøre: Ut og lete etter vintagemøbler!