Thief Roof Grill
På taket av The Thief på Tjuvholmen tilbereder den nye kjøkkensjefen David Taylor norske råvarer med en britisk tvist. På Jospergrillen legges dagens fisk, marinert biff og ølsyltet vårkylling. I tillegg serveres blant annet østers, blåskjell, burgere og vegetarretter. Herlige omgivelser, god, men litt treg service, fantastisk mat, det kan være vanskelig å høre hva som blir sagt rundt bordet fordi akustikken ikke er helt optimal.
Terningkast: 5
Sted: Landgangen 1.
Pris lunsjretter: 195 til 345 kroner.
Tid før maten kom: 19 minutter.
Besøkt: 8. mai 2020.
EIVIND YGGESETH (foto)
– Har du vært båtflyktning i det siste? spør Short.
Long ser ut som et spørsmålstegn og Short må forklare:
– Det har jo vært skjenkestopp i Oslo fra 22. mars og frem til 6. mai. Det løste kreative, tørste osloborgere ved å ta båten til Nesodden for å drikke øl utendørs og kalte seg båtflyktninger.
Long har på ingen måte vært på halvøya med Oslofjorden på vestsiden og Bunnefjorden i øst.
– Jeg bor i Bærum, og der har vi ikke hatt det problemet, men jeg har gledet meg til Oslos restaurantverden skulle åpne igjen, sier hun og smiler om kapp med makkeren. Brakkesyken har begynt å slippe taket og solen er på vei til å bryte gjennom.
– Dette blir jo bare en dråpe i havet for eieren, men nå unner jeg Petter Stordalen hver krone han kan få. Stakkars mann, sier Short og forstår godt hvorfor han tok en pause fra «Endelig mandag!»-innleggene sine på Instagram.
– Han ser sliten ut for tiden. Nå må vi vise dugnadsånd, vaske hender og bruke penger. Ikke bare her, men også andre steder, slik at de økonomiske hjulene kommer i gang igjen og folk kommer tilbake i jobb, legger Long til.
Supersøt service
De to blir tatt godt imot på taket av The Thief og blir vist til det nest beste bordet. Det beste bordet er et rundt bord i hjørnet, med utsikt over fjorden. Men det er forbeholdt grupper på mer enn to.
Menyene og spørsmål om drikke kommer umiddelbart. Fra det åpne kjøkkenet dufter det deilig. Vinden tar tak utenfor, og lunsjduoen applauderer glassveggene, varmelampene og de små gasspeisene. Tropesommeren lar nemlig vente på seg, og restauranten er langt fra så full som smittevernet tillater.
Long leser fornøyd gjennom menyen. Det er mye som frister, og valget faller på grillet ishavsrøye med sort spaghetti, servert med persille, hvitløkssmør og konfiterte cherrytomater.
Short vingler mer, og lar servitøren bestemme om hennes lunsj skal består av ølmarinert grillet vårkylling med paprikaaioli, grillet mais og Comté ost, eller ricotta med tomatsalat, basilikum og pinjekjerner.
For servitøren er valget enkelt, og 19 minutter senere blir fisk og kylling servert på terrassen.
Lavkarbo-diett
Longs ishavsrøye ser ut som et kunstverk med den rosa fisken mot den sorte pastaen og den gule sitronen. Shorts hele kylling blir servert på en tykk treplanke med en maiskolbe kuttet i to som garnityr. Kyllingen er glovarm og sjeldent saftig, og Short er på grensen til veldig fornøyd, men det er likevel ikke helt innertier.
– Hva er det? spør Long.
De kjenner hverandre åpenbart godt etter så mange år ved samme bord.
– Det er bare det at jeg er en karbojunkie, og dette minner om en lavkarbodiett, det som jeg tror har blusset opp igjen under navnet ketodiett, sier hun.
– Da må du spise kyllingskinnet også, for ketodiett inneholder, ganske riktig, minimalt med karbohydrater, men desto mer fett, forklarer Long.
Mer helsekost
Begge maiskolbene er massakrert, kyllingen er plukket fra hverandre i småbiter og Short kikker bort på en strålende fornøyd Long. Hun har fullført hvert eneste gram med fisk og pastaen farget med blekk fra blekksprut, hun har intet å utsette på kokkens ferdigheter:
– Jeg har en venninne som ikke spiser noe fra havet. Hun liker det rett og slett ikke. Jeg synes synd på henne. Denne fisken er deilig, sier Long og gliser.
– Personlig hadde jeg nok valgt et noe mer tradisjonelt tilbehør - minipoteter rullet i smør og med flaksalt - men sort spaghetti funker det også. Den er perfekt al dente, fortsetter hun.
De to snakker nesten i munnen på hverandre om hvor deilig det er å endelig slippe ut fra hjemmekontoret. Se folk. Være på restaurant igjen.
– Nå føler jeg at det er lenge siden alt var normalt. Den tiden hvor vi kunne fly, sier Long og peker mot himmelen, hvor et fly har nesepartiet vendt mot Gardermoen.
– Og vi kunne gi hverandre en klem, være på fest og gå på kontoret, legger Short til.
Den skjønne servitøren er tilbake ved bordet og lurer på om hun kan friste med en avslutning på måltidet. Long er proppmett, men tar likevel en titt i menyen.
– Jeg skjønner ikke det med makroner, sier hun og bestiller en caffe latte til dessert.
– Men jeg skjønner absolutt det med hjemmelaget sjokolademousse med popcorn og salt karamell, parerer Short og bestiller nettopp det.
Kort tid etter dukker Longs kaffe og melk opp, og en kjempetallerken med en bitte liten dessert blir satt foran Short.
– Det kunne vært en petit four, erter Long.
I løpet av kort tid bytter den fantastiske sjokoladedesserten med karamell og popcorn plass fra Shorts tallerken til mage:
– Jeg er helt enig. Denne er så liten at den klassifiserer som helsekost. Da slipper jeg dårlig samvittighet, kvitrer Short og gleder seg til varmen kommer og hun kan nyte sitt måltid i friluft. Og hun trenger ikke engang spørre om Long vil være med, for er det er hun helt sikker på.
For andre godbiter, og forøvrig mindre gode biter, klikk her
