<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 29. mai 2020 kl. 18.45
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 443 ord
BOM: Karbonfangst er ikke i nærheten av så dyrt som forfatterne hevder, skriver artikkelforfatteren. Her det finske kraftverket Naantali, som Fortum eier 49,5 prosent av. Foto: Dreamstime

De første kundene for karbonfangst og lagring er her allerede

Vi hadde aldri investert betydelig i karbonfangst og lagring om vi ikke trodde på et nytt, norsk industrieventyr, skriver Jannicke Gerner Bjerkås i Fortum.

«Hvor er kundene for CO2-fangst og hydrogen?», spør Olav M. Kvalheim og Rögnvaldur Hannesson retorisk i Finansavisen 28. mai.

Og avslører med det hvor lite de kan om temaet. Vi tar noen av de mest feilaktige påstandene for oss punktvis, og begynner like gjerne med forfatternes retoriske spørsmål:

Jannicke Gerner Bjerkås. Foto: Fortum
  • De første CO2-kundene er her allerede. Fortum er kunde av Northern Lights, og i likhet med Northern Lights-partnerne Equinor, Shell og Total investerer vi betydelige midler. Samtidig har syv selskaper allerede signert en intensjonsavtale (MoU) med Equinor for å utvikle hele verdikjeden for karbonfangst og lagring (CCS). Det betyr at Air Liquide, Arcelor Mittal, Ervia, Fortum, HeidelbergCement, Preem og Stockholm Exergi samarbeider om å utvikle løsninger for transport og lagring av CO2, tidslinjer for investeringer og oppstart av samarbeid. Med andre ord blir både vi i Fortum Oslo Varme, og våre kolleger i Stockholm, kunder av Northern Lights. Og for øvrig er 400 industrielle anlegg definert som potensielle kunder bare i Nordvest-Europa.
  • Kronikkforfatterne bommer også totalt med kostnadsfordelingen. Karbonfangst er ikke i nærheten av så dyrt som forfatterne hevder – ikke vet vi hvor de har disse tallene fra. Konseptstudiet indikerte investeringskostnader på omtrent 3,5 milliarder for fangstanlegget på Klemetsrud, og driftskostnader på omtrent 200 millioner kroner i året. De første fullskalaanleggene vil dessuten gi viktig læring som vil presse ned kostnaden på fremtidige anlegg. Det har vi sett fra vannkraft, solenergi og landbaserte vindmøller.
  • Prosjektet er samfunnsmessig så ulønnsomt at ingen andre land vurderer slike løsninger, hevder Kvalheim og Hannesson. Også det er feil. Avfallsbransjen i hele Europa følger nøye med på Fortum Oslo Varmes fangstprosjekt og fullskalaprosjektet i Norge, og det er allerede en rekke fangstprosjekter i tidligfase på kontinentet. Blant annet et internasjonalt prosjekt med 30 industripartnere, hvor også Sintef i Trondheim deltar. Både næringslivet og politikere ser nå hvor viktig det er å være tidlig ute, og store energigjenvinningsanlegg i blant annet Sverige, Danmark, Nederland og Sveits er i gang med egne karbonfangstprosjekter.
  • Det norske CCS-prosjektet kan skape 3.700 arbeidsplasser allerede innen 2023, på lengre sikt mange titusen. Samtidig er karbonfangst og lagring viktig for omstillingen av Norges største næring; olje og gass. En satsing på CCS vil bygge videre på Norges unike kompetanse fra oljesektoren, og skape og trygge eksisterende arbeidsplasser i eksport- og leverandørindustrien.

Norge har nå muligheten til å være lokomotivet i utviklingen av en ny industri som kan gi langsiktige inntekter, industriutvikling og norske, grønne teknologiarbeidsplasser. Fremover må vi tenke verdiskaping og klimaløsninger i kombinasjon. Karbonfangst og lagring er nettopp det.

Jannicke Gerner Bjerkås

CCS-direktør i Fortum Oslo Varme