Tvilsomme konkurser: Sletter gjelden og får blanke ark

Vi har sett det flere ganger. Selskaper som går konkurs og våkner til liv igjen under nytt, eller samme navn, like etter. Da Enklere Liv gikk konkurs mente flere butikksjefer det hadde vært planlagt lenge. Moods of Norway gjenoppsto under navnet Moods etter flere konkurser.

Nådeløs garderobemann

Konkursene påvirker ikke bare kreditorer og arbeidstakere, de påvirker forbrukerne. I april ble Garderobemannen begjært konkurs, med fortvilte kunder som hadde betalt tusenvis av kroner for et garderobeskap som aldri kom frem. Allerede 29. februar stiftet eieren, Erik Bøckman, et nytt selskap under navnet Gm Showroom AS, med formålet «import og salg av garderober».

Selskapet har trolig vært på konkursens rand i lang tid. Finansavisen har vært i kontakt med kunder som har hatt problemer med selskapet i flere år. Ifølge Forbrukerombudet har Garderobemannen gjentatte ganger brutt markedsføringsloven.

Kun timer før konkursen forhåndsbetalte kunder for dyre garderober, samtidig ba eieren de ansatte tie om at de skulle melde oppbud samme dag. Nå kan man bestille garderobeskap som før. Denne uken har det til og med vært «ekstra gode rabatter», mens kunder som allerede har betalt flerfoldige tusen på forskudd før konkursen, blir bedt om å betale noen titusener til dersom de vil ha garderoben sin.

Finansavisen har vært i kontakt med Garderobemann-eier Erik Bøckman. Han ønsker ikke å kommentere saken. 

Straffbare forhold

Bedriftene gjenoppstår og drifter videre som før under et nytt selskap, gjerne med tilnærmet likt navn og med de samme eierne og ansatte, selv om de av og til har nye roller.

Ifølge Økokrim åpnes det årlig over 4.500 konkurser i Norge. Økokrim viser til undersøkelser hvor det avdekkes straffbare forhold i mer enn halvparten av alle konkursbo. I de fleste sakene er det bostyreren som oppdager disse, men de har også begrensede ressurser til å arbeide med ethvert konkursbo. Likviditetsmangel er ofte driveren for konkurskriminalitet. I mange konkurser viser det seg at skyldneren har kompliserte selskapsstrukturer med en rekke datter- og søsterselskaper. Dette kan være problematisk av flere grunner:

– Ofte er det lite midler igjen til bostyrer som skal granske selskapet grundig. Selskapsstrukturen kan være komplisert og desto flere underselskaper de har, desto mer krevende er det å få en oversikt over transaksjonene. Det er dessverre noen som kommer seg unna og lurer kreditorene, forteller advokat Tom Hugo Ottesen i Kvale advokatfirma.

Han var bostyrer for REC-konkursen, en av Norges største konkurser. Gjennom et annet selskap i konsernet kjøpte REC eget datterselskap for fem kroner kort tid før konkursbegjæringen. Det var mange investorer og kreditorer som hadde lagt millionsummer i bedriften. De etterlot den største kreditoren med en gjeld på nærmere en milliard kroner.
– Det var mange som tapte mye penger på REC- konkursen. Det er forståelig at kreditorene var provoserte. Som en konsekvens gikk flere av dem selv konkurs, forteller Ottesen.

Fra konkurs til suksess

Jon Skjørshammer, en av Norges fremste eksperter innen restrukturering og insolvens, understreker at det ikke er ulovlig å gå konkurs.

– Det som er straffbart er irregulære pengetransaksjoner. For noen selskaper er konkurs den eneste utveien og i flere tilfeller hender det også at virksomheten fortsetter i et nytt selskap. Flere kjøper også restene fra eget konkursbo, noe som også er fullt lovlig.

Han forteller videre at straffbare forhold i forbindelse med en konkurs kan være å unndra verdier fra kreditorene før konkursen. Andre typiske forhold som faller inn under straffeloven er underslag, og brudd på skatteloven og merverdiavgiftsloven. 

I mindre aksjeselskap ser man også at selskaper kan prioritere å gjøre opp gjelden til sine egne aksjonærer, før eventuelle utestående kreditorer får sin del av kaken. 

– Dersom forretningsideen er god og noe i markedet ødela for driften, for eksempel coronapandemien, kan man ønske å fortsette driften uten gjelden. Eierne må da betale virkelig verdi for det som overføres det nye selskapet, sier Skjørshammer.

Skjørshammer forteller også at det er mange som i dag soler seg i suksess, men som tidligere har gått konkurs, ikke bare en gang, men flere ganger.

– Uansett opplever jeg at de fleste jeg er i kontakt med i konkurssammenheng som samvittighetsfulle og ordentlige mennesker som virkelig har prøvd å få det til, så er det noen brodne kar, slik det er overalt ellers.

Slik fungerer en styrt konkurs

Serveringsbransjen preges av hyppige konkurser. Et godt eksempel på en styrt konkurs, ifølge inkasso-veteran Aase Carlsen, er Sjømaten AS. De har drevet fire restauranter på Zachariasbryggen i Bergen. I 2012 begjærte selskapet seg selv konkurs. Én måned før konkursen ble driften av restaurantene overført til Food & Beverage Gruppen AS. De to eierne av Food & Beverage Gruppen AS satt i styret i Sjømaten AS inntil de tilfeldigvis trakk seg noen uker før konkursen. Mens restaurantene ble driftet videre som før, tapte offentlige og private aktører store penger på konkursen.

Finansavisen har vært i kontakt med daværende styreleder av selskapet, han ønsker ikke å kommentere saken.

Andre eksempler er hoteller som eier hotellbygget via et selskap, og leier ut bygget til et annet selskap i konsernet sitt. Dersom selskapet som drifter hotellet går konkurs, vil de fortsatt eie eiendommen og de kan eventuelt starte opp enkelt igjen.

I restaurantbransjen er det ikke uvanlig å leie inventar som stoler, bord, servietter og bestikk fra et selskap man eier, slik at dersom selve restauranten går konkurs eier de fortsatt inventaret. Det er slik selskaper i serveringsbransjen kan gå konkurs gang på gang, men starte opp på nytt, tilsynelatende som om ingenting har skjedd.

Alternativet er slakt 

Leder for avdelingen for insolvens og restrukturering i Haavind, Ellen Schult Ulriksen, forteller at det optimale er å forsøke å videreføre virksomheten til en ny driver.
– Da oppnår man en høyere samlet kjøpesum for aktivaene, i tillegg til at boet tilføres verdien det er å overta noe som er igangværende. En slik videreføring vil normalt også innebære at mange arbeidsplasser kan videreføres og at aktiviteten opprettholdes, noe som er en fordel for selskapets tidligere samarbeidspartnere og leverandører. I et samfunnsøkonomisk perspektiv er dette den beste løsningen. Alternativet er «slakt» og nedleggelse uten noen form for videreføring.

Naturlig konsekvens

I et aksjeselskap er man beskyttet av aksjeloven og står derfor ikke økonomisk ansvarlig. Gjelden følger organisasjonsnummeret slik at straks man har lagt ned det gamle firmaet forsvinner gjelden. Konkursen påvirker derimot bedriftene man har innestående kredittgjeld hos, som kanskje videre må betale sine leverandører.

– Leverandører og andre uprioriterte kreditorer vil ofte tape penger ved en konkurs. Det er imidlertid en naturlig konsekvens av kredittgiving og markedsøkonomi, sier Ulriksen.

– For samfunnet er det viktig med et velfungerende konkursinstitutt hvor den oppnevnte bostyrer foretar en gjennomgang av forretningsførselen til det konkursrammede selskapet. Useriøse aktører kan på denne måten bli luket ut ved at bostyrer vil kunne anbefale karantene, forteller Ulriksen videre.

Coronaopportunister

Historisk følges finanskriser av omfattende saker med konkurskriminalitet. Økokrim forteller at konkurskriminaliteten i Norge sannsynligvis vil øke i tiden som kommer som følge av coronapandemien.
– Den forventede økningen i antall konkurser vil sannsynligvis medføre at det blir vanskeligere å avdekke konkurskriminalitet i mengden av konkursrammede bedrifter. Redusert oppdagelsesrisiko forbundet med konkurskriminalitet både under og etter pandemien, vil sannsynligvis bli utnyttet av kriminelle aktører.

Teorien om at enkelte bedrifter har misbrukt coronasituasjonen til å melde oppbud avviser Ulriksen:
– Enten er vilkårene for å åpne konkurs tilstede, eller så er de ikke det. Et selskap som ikke klarer å betjene gjelden sin og som heller ikke har aktiva som overstiger størrelsen på gjeld, vil måtte begjære oppbud dersom det ikke klarer å komme til enighet med kreditorene om håndtering av gjelden. Vår erfaring er at oppbud er siste utvei. Byrden av en konkurs tas ikke – og burde heller ikke tas – lett på.