– Folk som kjøper hytte nå, tjener åpenbart veldig mye penger. Mange rikinger drar opp gjennomsnittslønnen til hyttekjøperne, sier Bjørn Erik Øye i Prognosesenteret.
Det er sjøhyttekjøperne som står for den største inntektsendringen. Medianinntekten har endret seg fra 647.000 til 680.000. Ser vi på individuell bruttoinntekt i snitt, så er den nå 1,3 millioner, opp fra 920.000 kroner ifjor. I alle hyttekjøp er snittlønnen 1,2 millioner opp fra 1 million ifjor. Selvsagt dratt opp av enkelte som tjener veldig godt.
28 prosent av alle hyttekjøpere tjener én million eller mer, ifølge ligningstall Prognosesenteret har hentet ut.
– Fra januar til 7. august har hytteprisene gått opp 6,9 prosent i snitt. Gjennomsnittlig prisvekst for sjøhytter er 10,4 prosent i samme periode, forteller Øye.
Prisene er hentet fra grunnboken.
Dyre hytter
En undersøkelse Prognosesenteret gjorde før coronakrisen viste at 70.000 nordmenn planla å kjøpe hytte i utlandet. Men så endret alt seg.
– Mange vurderte hyttekjøp i Sverige og Spania i år, nå ser vi at disse har kastet seg inn i konkurransen om de norske hyttene. Rentenedgangen har også gjort det lettere å finansiere kjøpene, sier Øye.
Og det er nettopp de dyre hyttene som utgjør omsetningsveksten.
– Totalt sett for sjøhytter ser vi en andelsmessig dobling av antallet omsatte hytter i prisklasse over 4 millioner, fra 10 prosent i fjor til 20 prosent i år, sier han.
665 sjøhytter er solgt til over 4 millioner kroner så langt år, mot 266 i samme periode ifjor.
– Antallet sjøhytter over 10 millioner kroner har også hatt en dobling. 29 er solgt så langt i år, mot 64 samme periode ifjor, sier Øye.
Er du ung og har fått penger veldig fort, så kan du bomme. Mange kjenner ikke området de investerer i. De risikerer å selge med tap, om de så har gullbelagt bryggen sin.Bjørn-Erik Øye, Prognosesenteret
Kragerø
Det er blitt stadig vanskeligere å realisere hyttedrømmen for nordmannen med en gjennomsnittslønn på 570.000 kroner i året. Spesielt om du ønsker deg hytte i de typiske hyttekommunene.
– Prisene har gått opp såpass, at terskelen er blitt høyere for å komme inn i hyttemarkedet. Drømmen til Kari og Ola Nordmann er hytte med strand, brygge og muligheter for å bade. Det koster veldig, veldig mye. Det er åpenbart et klasseskille her, sier Øye.
Kragerø er ett eksempel på en kommune med elleville hyttepriser. For tre uker siden kjøpte Europa-sjefen til McKinsey, Pål Erik Sjåtil, en egen holme med to hytter til 25 millioner kroner.
I 2018 sto Sjåtil oppført med en inntekt på 76,6 millioner kroner og en formue på 178,3 millioner.
Tv-kjendisen Jon Almaas har også kjøpt hytte i Kragerø i sommer, til 13,2 millioner kroner. Nærmere bestemt på Bærø med 17,5 mål og egen brygge. I 2018 sto han oppført med en inntekt på 2,6 millioner kroner.
Og i mars ble en av Norges dyreste hytter noen gang, solgt til 27,5 millioner. Det var Furuholmen-arving, Anette Furuholmen Warberg, som kjøpte funkishytta til Nick Tollefsen, i nettopp Kragerø.
Warberg sto i 2018 oppført med en formue på 297,6 millioner og en inntekt på 20,6 millioner.
Over 5 millioner i snitt
Basert på alle tinglysinger i år koster en hytte i Kragerø i gjennomsnitt 5,4 millioner. En prisvekst på 5 prosent fra ifjor og en dobling siden 2010.
– Det er også en kraftig omsetningsvekst i Kragerø så langt i år med 78 tinglysninger, mot 42 i samme periode i fjor, sier Øye.
Bjørn Helliksen er partner og eiendomsmegler i Privatmegleren i Kragerø. Han har blant annet solgt Store Krikkholmen til den norske Europa-sjefen i McKinsey, til 25 millioner kroner.
– Det har vært en litt uvanlig sommer. Det er vanskelig å prise eiendommer riktig, når markedet er som nå. Det er betydelig interesse der ute. Folk vil kjøpe i alle segmenter, men det er flere som kjøper hytter til 15 millioner eller mer, enn før, sier Helliksen.
Risiko
I tillegg til å ha solgt Store Krikkholmen jobber nå kontoret med å lande salget av en fritidseiendom i samme prisklasse.
– Denne eiendommen kommer heller ikke ut i markedet, i likhet med Store Krikkholmen. Vi har en liste med interessenter vi jobber utifra, sier Gulliksen.
– Er det ikke risikabelt å investere så mye penger i en fritidseiendom? Det er ikke gitt at prispresset varer?
– Jeg mener ikke det. Vi tror prisene skal videre oppover og at folk skal feriere i Norge også fremover.
Bjørn Erik Øye i Prognosesenteret tror imidlertid flere kan gå på en smell.
– Er du ung og har fått penger veldig fort, så kan du bomme. Mange kjenner ikke området de investerer i. De risikerer å selge med tap, om de så har gullbelagt bryggen sin, sier Øye.
Mot rekordomsetning
Totalmarkedet har hatt en omsetningsvekst på 27 prosent og for DNB Eiendom er det tilsvarende vekst.
– Det meste som ble lagt ut av sjønære hytter ble «revet» bort tidligere i sommer, sier hyttesjef Tone Cecilie Krange.
Og det er de dyreste hyttene det er mest rift om.
– De dyrere hyttene i første rekke med strand og brygge, har høyere aktivitet, flere budgivere og interesse enn de rimeligere som ligger i annen rekke. Nå starter vi enda tidligere enn noen gang med å rigge hytter i fjellet for salg til høstferien, sier Krange.
Totalt er det solgt over 4.200 hytter i Norge så langt i år, mot 3.300 samme periode ifjor.
