<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
+ mer
YVES HJEMME I MARRAKECH: Designer Yves Saint-Laurent var fan av orientalske tepper. Hvem kunne klandre ham? Her en gang på 70-tallet. Foto: Getty Images

Orientalske tepper gjør comeback

Hvorfor bruker noen 40.000 kroner på en Luribaff fra Iran? Det er på tide å gå svaret i sømmene. 

Publisert 23. okt. 2020 kl. 09.13
Oppdatert 27. nov. 2020 klokken 13.17
Lesetid: 5 minutter
Artikkellengde er 1043 ord

Orientalske tepper har tilnærmet alltid vært kult. Helt siden de første gang ble nevnt i skriftform av grekerne, rundt 400 år før lille Jesus ble født. Allerede da ble de vevede skapelsene forknyttet med luksus og kulturell kapital. Men hva vet du egentlig om det du tramper på i gangen? Det du haster forbi i underetasjen på IKEA? Og de du ser under hammeren hos auksjonshusene?

La oss dissekere teppet. 

Alt om det persiske teppet

Det persiske teppet er muligens det mest kjente, uavhengig av om vi snakker om «orientalsk teppe» eller «teppe». Luribaff. Heriz. Bidjar kelim. Nain. Gohm. Shahsavan mafrashdel. Kjært gulvteppe har mange navn. 

Noen av verdens dyreste tepper

 
  • Safavid: Et bønneteppe fra 1500-tallet ble solgt for 4,3 millioner dollar i 2009. 
  • Baroda-teppe, brodert med Basra-perler: Fra 1685. Solgte for 5,6 millioner dollar i 2009. 
  • Isfahan-teppe, fra den iranske byen ved samme navn: Eksemplaret var svært detaljrikt gjort i vanskelige teknikker, og ble lenge brukt som eksempel på et perfekt persisk teppe på en rekke kjente museer. Solgte for nesten 44,5 millioner dollar i 2008. 

Persia er det gamle navnet på Iran, hvor det fortsatt gjøres store mengder med håndvevde tepper (dog er eksporten i en nedgangsperiode for øyeblikket). Variasjonene er mange, og visuelle karakteristikker og teknikker varierer fra by til by og fra stamme til stamme.

Tradisjonelt er konstruksjonen basert på ull, bomull og silke. Mønstrene er ofte intrikate, med særegen fargebruk. 

FRA IRAN: En kerman fra rundt 1950 som ble solgt for 20.000 kroner hos auksjonshuset Blomqvist. Foto: Blomqvist

Satt pris på

Hva koster et kult teppe? 33,5 millioner dollar var i det minste prisen på verdens dyreste teppe. Det var beløpet som endte i auksjonarius munn og med påfølgende hammerslag, da et nokså kjent persiske teppe, antageligvis fra Kerman i Iran, ble solgt hos Sotheby's i 2013. Salgsprisen overgikk alle estimater. Du kan si det hjalp godt på de persiske teppenes posisjon som kunstverk. 

Hvorfor?

« Snittprisene vi får for våre tepper i år er 34 prosent høyere enn gjennomsnittet de siste 5 årene, så dette peker riktig vei. »
Andrea Forsberg, ekspertleder ved Blomqvist

Veverne av dette fantastisk dyre gulvteppet benyttet seg av en såkalt vase-teknikk (som skal være ganske vanskelig å få til), med et sjeldent design utformet en gang tidlig på 1700-tallet. Materialvalget var ull og silke.

– I de siste par årene har interessen for tepper økt markant hos oss.

Det informerer ekspertleder Andrea Forsberg hos auksjonshuset Blomqvist.

– Det er en sterk sammenheng med hvordan interiørtrenden også har endret seg i norske hjem, som er dit de fleste av teppene vi selger ender opp, fortsetter hun.

Så langt i år har de solgt omtrent 150 tepper. På et vanlig år går det rundt 240 tepper gjennom deres auksjonslokaler. 

– Dette er ikke en stor kategori hos oss, men en kategori som gjerne skulle blitt større. Teppene burde jo selge for mye høyere priser enn de gjør i dag, og vi er fornøyd med å se at prisene går sakte oppover. I mellomtiden har man jo virkelig muligheten til å gjøre et godt kjøp hos oss. Snittprisene vi får for våre tepper i år er 34 prosent høyere enn gjennomsnittet de siste 5 årene, så dette peker riktig vei. 

« Nå selger vi endelig tepper med farger igjen. Gudskjelov for det. Vi har vært på et sultepunkt, med en hunger etter farge. »
Lars N. Nygård, Teppeforum

Den største populariteten teppene har sett var nok imidlertid for snart 40 år siden. 

– Det spørs om vi kommer opp på de høye prisene man så på slutten av 80-tallet, men det er lov å ha ambisjoner, avslutter Forsberg. 

Hvordan skiller man klinten fra hveten?

Tepper har historie. Tepper kan være kult. Hvordan kan man vite at man ikke kjøper noe skvip ved en feiltagelse? 

– Før fantes det teppesamlere i Norge. Nå finnes det bare teppekjøpere. 

Det innleder teppeekspert Lars N. Nygård med. Han driver butikken Teppeforum sammen med datteren Line, og det er ham auksjonshuset ringer når de trenger en med pasjon for teppetradisjon.

FRA TURKMENISTAN: Et tekke produsert rundt år 1900 gikk for 12.000 kroner hos auksjonshuset Blomqvist. <strong>Foto: Blomqvist</strong> (1 / 3)
FRA TURKMENISTAN: Et tekke produsert rundt år 1900 gikk for 12.000 kroner hos auksjonshuset Blomqvist. Foto: Blomqvist

– Mange utnytter kunders manglende kunnskap. Å fokusere kun på antall knuter blir feil, forklarer han. 

– Oppsøk en fagperson. Det er en grunn til at persiske tepper er et eget begrep. Sauene i Iran gresser oppe i 3.000 meters høyde, og energien i fôret gir god ullkvalitet.

– Hva er det beste området i Iran?

– Det er helt umulig å svare på, fordi teppene kan ha ulik bakgrunn – nomadisk, fra en landsby, eller knytterier i byene. Om jeg skal velge noe, må det være tepper fra området Bidjar i Kurdistan. De har lokale mønstre som en fagperson kan gjenkjenne. Konstruksjonen og den fantastiske, lokale ullkvaliteten gjør dem særskilt sterke. De ble en gang kalt «det persiske jernteppet», det passer bra.

I butikken på Stabekk har Nygård et kjempesvært teppe fra Bidjar. 

– Det er hundre år gammelt og helt perfekt. Den er et landsbyarbeid, knyttet uten tegning. Det ser man fordi mønsteret har håndverksmessige avvik. Hadde man knyttet dette teppet etter et mønster på millimeterpapir ville det blitt «perfekt», men mistet en stor del av sjelen til et ekte husflidarbeid. 

TEPPETAKST: Lars Nygård har drevet med tepper i de fleste av hans yrkesaktive år. Her fra hans butikk, Teppeforum, på Stabekk. Foto: Nicolai Giil

– Tepper er forskjellige. Kommer det håndlaget fra en nomadestamme kan du tillate litt feil. Kommer det fra et veveri blir det noe annet, sier Nygård. 

– Hva er din personlige favoritt?

– Tepper fra Hamadan, vest i Iran. Der knytter de tepper etter lokal skikk, med stor individualitet, god ull og farger.

– Farger er ikke farger?

– De beste teppene har plante- eller mineralfarger. Da får fargene variasjoner, og teppene får en levende flate. Med syntetiske farger blir flatene ensartete og mekaniske.

Gråværsdag

Til tross for orientalske teppers tidløshet har de ikke passet inn i alle norske hjemmeinnrederes motelys. 

– Vi har solgt grå tepper til grå hjem i tjue år nå. Nå er mange på vei ut av «gråsonen».

Nygård merker i likhet med Blomqvist at interessen er på vei tilbake.

– Nå selger vi endelig tepper med farger igjen. Gudskjelov for det. Vi har vært på et sultepunkt, med hunger etter farger.

ET LANDSBYARBEIDE: Det bugner av orientalse tepper i Nygårds butikk. Foto: Nicolai Giil