Ingen plass til «grønn» olje i EU

For et drøyt halvår siden presenterte EU de første sektorspesifikke, tekniske screeningkriteriene i den nye taksonomien for bærekraftig finans. De økonomiske sektorene som står for de største utslippene av klimagasser i EU er så langt blitt prioritert i taksonomien, og førsteutkastet av rammeverket dekker nå kildene til 93,5 prosent av EUs klimagassutslipp. Norges viktigste økonomiske sektorer, derunder olje og gass, shipping og havbruk, samt fiske, er imidlertid enten ekskludert eller ikke inkludert ennå.

Hanne Løvstad. Foto: PwC Norge

Det er viktig å presisere at taksonomien fortsatt er under utvikling. Men det som allerede nå er klinkende klart, er at EU legger tyngde bak sin handlingsplan for bærekraftig finans og at taksonomien blir et viktig verktøy for å frigjøre investeringskapital til grønne næringer og grønn omstilling. Dette innebærer indirekte at kapital skal styres bort fra ikke-bærekraftige økonomiske aktiviteter, og det kan få makroøkonomiske konsekvenser for en fossilavhengig nasjon som Norge.

Les også

EU gjør det vanskelig å grønnvaske

Taksonomiens behandling av olje og gass er streng. Det er innført et eksklusjonsprinsipp for alle fossile energikilder. Dette innebærer at alle direkte olje- og gassinvesteringer og -prosjekter ikke vurderes som bærekraftige. I tillegg er alle økonomiske aktiviteter som også indirekte bidrar til olje- og gassprosjekter ekskludert. I et debattklima hvor man i Norge i lengre tid har snakket om både «grønn(ere) olje» og «grønn gass», er dette en sterk påminnelse om viktigheten av en rask overgang til fornybare energisystemer.

Etterhvert som etterspørselen for grønne finansprodukter øker, vil «brune og røde selskaper» i stadig større grad ekskluderes fra fond og andre finansprodukter

Shipping, fiske og havbruk er som nevnt ikke tatt inn i taksonomien ennå, men om man tar utgangspunkt i de tekniske kriteriene som foreligger for andre sektorer, er det usannsynlig at noe annet enn lavkarbons eller nullutslipps shippingaktiviteter vil kvalifisere som bærekraftige i taksonomien.

Strenge krav til en gradvis reduksjon av klimagassutslipp i fiske og havbruk er nok også å forvente. Landbruk må for eksempel følge en utslippsreduksjon på 20 prosent innen 2030, 30 prosent innen 2040 og 40 prosent innen 2050 for å kvalifisere som bærekraftig.

Les også

Sissener: – Politikerne har fått grønske på hjernen

Selv om et selskap eller sektor ikke automatisk blir ulønnsom om den ikke blir kategorisert som bærekraftig, vil dette ha viktige konsekvenser for prising i kapitalmarkedene. Etterhvert som etterspørselen for grønne finansprodukter øker, vil «brune og røde selskaper» i stadig større grad ekskluderes fra fond og andre finansprodukter. Teknologiutvikling og klimastrategier må plasseres i førersetet hos alle norske bedrifter som ønsker å være med på veien mot nullutslippssamfunnet.

EUs taksonomi peker på det omfattende omstillingsbehovet norsk økonomi og næringsliv står overfor, og den bør også være en vekker for politikerne våre. Næringsutvikling som bidrar til klimaomstilling og samtidig tar ned egne utslipp vil bli vinnerne i EUs kapitalmarkedsunion. Norge må nå kapitalisere på vår kunnskap og innovasjonsevne og tenke både større og lenger frem i tid. Hvor ligger Norges neste konkurransefortrinn?

Hanne Løvstad

Bærekraftsdirektør i PwC Norge