Formuesskatt skal bli den nye oljen

Med støtte fra forskere ser SV og Arbeiderpartiet for seg at økt formuesskatt skaper flere jobber. Rene Sareptas krukke, dette. Kan det bli bedre? 

Ove Trellevik. Foto: Stortinget

Media har i de siste skrevet mye om formuesskatt og Frischsenterets rapport. Studien denne baserer seg på viser først og fremst at eiere tilpasser seg slik at de betaler minst mulig skatt. Når formuesskatten har vært høyere på for eksempel børsnoterte aksjer og bankinnskudd, har det ført til at eiere har investert mer penger i unoterte aksjer og i humankapital.

Det er verdt å merke seg at det også er en positiv sammenheng mellom økt formuesskatt for eiere og økte lønnskostnader i bedriftene de eier. Det motsatte er tilfellet for eiere med lav likviditet. Faktum er at det er flere tusen bedrifter som går med underskudd, der eierne må betale formuesskatt for eierskapet i bedriften. Professorene Kjetil Storesletten og Torfinn Harding har hevdet at metoden som Frischsenteret bruker, ikke holder mål. Storesletten forklarer også godt i NRK Politisk kvarter hvorfor Frischsenterets rapport ikke har tilfredsstillende forskningskvalitet.

Les også

Forskning og skatt

Faktum er at forskeren Knut Røed hadde gjort seg opp meninger om formuesskatten lenge før Frischsenteret fikk anbudet og startet arbeidet med sin utredning. Knut Røed, som er medlem av Arbeiderpartiets økonomiske råd, har ved flere anledninger uttalt at han mener at formuesskatten bør økes.

At formuesskatten gir et så sterkt incentiv til å sette penger i unoterte aksjer, er tankevekkende

Likevel, analysen er viktig og vil være en del av kunnskapsgrunnlaget for det videre arbeidet med formuesskatten, men det er også viktig å merke seg hva analysen ikke sier noe om, som for eksempel effekten av å fjerne hele formuesskatten. Den gir heller ikke informasjon om de samlede virkningene av formuesskatten på arbeidsmarkedet, og drøfter ikke mulige effekter av skatten på oppstart av nye bedrifter.

Analysen indikerer at skatten på arbeidende kapital kan være særskilt utfordrende for eiere med lav likviditet – noe som kan gjelde mange eiere fra tid til annen, særlig når man står i en økonomisk krise slik som nå. At formuesskatten gir et så sterkt incentiv til å sette penger i unoterte aksjer, er tankevekkende. Det er tydelig at skatten derfor vil kunne være et betydelig hinder for å børsnotere aksjer, siden det vil gi en mer reell verdsetting av selskapet. Dette vil kunne være et hinder for et velfungerende kapitalmarked.

Les også

Kan bli lettere å senke formuesskatten

Skatten på arbeidende kapital gir norske eiere av aksjer og driftsmidler en ekstraregning på over 8 milliarder kroner årlig – en regning utenlandske eiere slipper. For å utvikle sterke norske eiermiljøer som har kapital og kunnskap til å investere i hele landet, mener Høyre hele skatten på arbeidende kapital bør trappes ned.

Ove Trellevik

Stortingsrepresentant og styremedlem i Høyres Bedriftskanal