Er professorer best på bedriftsutvikling?

Professor Jarle Møen ved NHH advarer mot å redusere skatten på arbeidende kapital. Han hevder at ingen forskning har vist at en moderat skatt på arbeidende kapital hemmer økonomisk vekst.

Erik Espeset. Foto: Privat

Jeg vil anbefale ham og forskerne ved Frischsenteret å ta seg en studietur rundt i hele Norge og snakke med bedriftseiere om den destruktive skatten på nødvendig egenkapital i lokalt eide bedrifter. Jeg har snakket med mange titalls slike bedriftseiere, og alle mener at skatt på arbeidende kapital hindrer at kapital blir reinvestert i bedriften som skal skape arbeidsplasser og aktivitet lokalt.

Store og små lokale bedriftseiere og gründere bør hele Norge lytte nøye til, for de er disse som skal skape de nye, produktive arbeidsplassene i privat sektor som dette landet trenger for å trygge velferd og sysselsetting i fremtiden. Og disse gründerne vokser ikke på trær, så la oss ta vare på og oppmuntre dem som vi har.

Det er i nasjonens interesse at hver gründer og bedriftseier satser alt på sitt kort og sin bedrift

Gründeren har tre viktige egenskaper – kompetansen på sin unike forretningsidé, sin utømmelige energi og fokus for å nå målet og den kapitalen som hun har skrapt sammen for å investere i sin egen bedrift. Det landet trenger for å utvikle seg, er at mange slike gründere utvikler sin bedrift med sin unike forretningsidé og blir ledende nasjonalt og internasjonalt.

Les også

Bjørn Dæhlies bunnløse smerte

Møen sier kanskje med rette at stor rabatt på ikke-børsnoterte bedrifter fører til at kapital trekkes vekk fra børsene og bankene som skal kvalitetssikre investeringene og sørge for at de beste bedriftene får kapital til å vokse. Videre at markedet skal lede kapitalen dit den kaster mest av seg og at bedriftseierne kan spre sine investeringer uten å ta skattehensyn.

Dette forteller alt om at det er en akademiker milevis fra næringsutvikling som uttaler seg.

• For det første – det eksisterer ikke et børsmarked for lokale bedrifter som er umodne eller som ikke har et stort internasjonalt skaleringspotensial. Den lokale bedriftseieren er nødt til å hente den nødvendige egenkapitalen fra egne kilder, slekt og venner.
• For det andre – banker har liten kompetanse til å kvalitetssikre investeringer i ny teknologi og nye forretningsmodeller. De er opptatt av å sikre banken kreditt.
• For det tredje – gründeren skal ikke spre sine investeringer. Dersom gründeren retter oppmerksomheten sin mot risikospredning og finansporteføljeforvaltning, reduseres fokuset på å utvikle en unik bedrift. Det er i nasjonens interesse at hver gründer og bedriftseier satser alt på sitt kort og sin bedrift. Da får vi den beste nasjonale porteføljen av bedrifter. Det siste her vil helt sikkert mange av Møens professorkolleger ved NHH være enige i.

Les også

Forskning og skatt

Et hjertesukk til slutt. Min svigerinne Gro driver Svanøy Røykeri i et lite øysamfunn utenfor Florø. Jeg sa til henne: «Har du ikke lest den siste rapporten fra Frischsenteret. Du bør ikke kjøpe ny laksepakkemaskin, du bør heller ansette flere manuelle laksepakkere. Da sparer du skatt på arbeidende kapital».

Hun svarer meg: «Jeg har prøvd i flere år å rekruttere, og får ikke folk til å flytte til Svanøy for å jobbe. Jeg må investere i denne maskinen for at bedriften skal overleve med de ansatte som vi har i dag.»

Dette er virkeligheten rundt i store deler av det lokale Bedrifts-Norge.

Erik Espeset

Styreleder i NHO Møre og Romsdal