<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 6. nov. 2020 kl. 20.21
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 520 ord
MER STATLIG SKOG: Statens eierandel i skog har økt etter kjøpet av eiendommer fra Orkla. Så nei, det er ikke riktig at skog i Norge privatiseres, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Iván Kverme

Norsk skog privatiseres ikke

Ap-politiker Nils Kristen Sandtrøen kritiserer regjeringen for Ola Mæles skogsalg, men argumentasjonen kan plukkes fra hverandre, ifølge Even Bergseng i Norskog.

I et intervju med Finansavisen 5. november refser Nils Kristen Sandtrøen (Ap) regjeringen for det han kaller «Ola Mæles skogkupp».

Even Bergseng. Foto: Norskog

Først: Det har vært konsesjonsfri omsetning av skogeiendommer eid av aksjeselskaper siden 2004, så dette er ingen ny diskusjon basert på nylige endringer i lovverket. Problemstillingen var like aktuell da Statskog kjøpte Orklas skogeiendommer i 2010 etter en heftig budrunde med utenlandske kjøpere. Politikernes forutsetning for kjøpet var at Statskog i etterkant skulle selge ut store arealer. Skogkjøpet var altså i hovedsak et grep for å bedre Statskogs arealarrondering. At Statskog nå ikke kjøpte Mæles eiendom i Trøndelag må bero på at norsk eierskap ikke var like viktig denne gangen eller ikke var nødvendig i arronderingssammenheng.

Vi har ingen kunnskap som tilsier at små skogeiendommer med lokale eiere drives bedre enn andre eiendommer

Så til noen av Sandtrøens påstander:

  • «Naturen i Norge privatiseres»

Det er veldig lite endring i eiersituasjonen for norske skogeiendommer. Og salg av et privateid aksjeselskap fra én eier til en annen endrer ingenting. Selv om den nye eieren er fra et annet land. En artig notis til dette er at nordmenn eier mer skog utenlands, særlig i Sverige, enn hva utlendinger gjør i Norge. I tillegg har statens eierandel i skog økt etter kjøpet av eiendommer fra Orkla. Så nei, det er ikke riktig at skog i Norge privatiseres.

  • «Utenlandske skogeiere har dårligere skogforvaltning»

Sandtrøen har som premiss at norske skogeiere er bedre enn andre skogeiere, underbygget blant annet med at andre land ser til Norge fordi vi har så god og bærekraftig skogforvaltning. Etter vår erfaring er det land i Sør-Amerika og Afrika – ikke Sverige, Finland og Tyskland – som ser til Norge for god skogforvaltning. Alle som eier skog i Norge, enten de er små og lokale eller store og utenlandske, må uansett forholde seg til norsk regelverk og norske rammer for skogforvaltning. Store forskjeller i skogforvaltning som følge av statsborgerskap er det vanskelig å se for seg. Og: Hvorvidt vi «eksporterer ferdigvarer i stedet for råvarer» har vel ingenting å gjøre med hvem som eier/forvalter skogressursen?

  • «Felles eie eller mange lokale skogeiere som driver skogen godt»

Vi har ingen kunnskap som tilsier at små skogeiendommer med lokale eiere drives bedre enn andre eiendommer. Tvert imot viser forskning at avvirkning og investeringer i skogen er høyere på store enn små eiendommer. Det er positivt med variasjon i eiendomsstørrelse, men vi trenger flere eiendommer som gir grunnlag for at man kan leve av eiendommen. Det øker produksjonen av tømmer og gir økt grunnlag for industri, verdiskaping og arbeidsplasser. Skogsråvare er en forutsetning for det grønne skiftet, og det forutsetter aktiv forvaltning.

  • «Utenlandske eiere vil begrense folks adgang til skogen»

Sandtrøen mener folks bruk av skogen på fritiden begrenses av utenlandske kjøpere. For friluftsliv gjelder allemannsretten, og dette påvirkes ikke av hvem som eier skogen. Det er heller ingen grunn til å tro at tilgang til jakt eller andre rettigheter som styres av eieren, vil endres bare fordi eieren blir utenlandsk. Salg av jakt eller andre ressurser skjer på markedsmessige vilkår enten eieren sitter i Hamburg eller Oslo.

Even Bergseng

Seniorkonsulent i Norskog