«Når alle har lyst til å bli rike, hvorfor er det da så skammelig at noen er blitt det?»
Anders Lange (1904–1974)
Ernst Ravnaas’ innlegg i Finansavisen 4. mai gir interessante refleksjoner. Ap-leder Jonas Gahr Støres selvmotsigende uttalelser om skatt er et uttrykk for banaliseringen av politisk debatt.
Støre er en intelligent politiker som vet hva Ravnaas beskriver, men har hengt seg på trenden å «ta de rike», det vil si de som har en allerede beskattet formue. Den formuesskatt de røde ønsker, vil føre til utflytting av kapital med mindre finansiering for næringsliv og gründerbedrifter.
Det er velkjent for politikere at for å få makt, må det skapes et fiendebilde av en gruppe; det kan være et naboland, en folkegruppe eller en minoritet. Religion, etnisitet, hudfarge, innvandring og seksuell legning er typisk for «nyttige fiender».
Istedenfor å innføre en skatt som vil kunne føre til at alle i Norge blir fattigere, bør det finnes andre måter for å utjevne forskjeller, noe som på mange måter er ønskelig
Heldigvis har vi i Norge sluppet mye av dette, men de rødgrønne har nå tilsynelatende tydd til det å skape hat og misunnelse overfor en minoritet, «de rike».
Både rike og fattige kan ha dårlige personlige egenskaper, men de fleste er ordentlige mennesker. Mange «rike» donerer til humanitære og veldedige forhold, men de rødgrønnes metode er å skape en fiende, dehumanisere den og fremstille de rike som en homogen gruppe. Metoden for å skaffe støtte fra «massene» er historisk vel kjent.
Istedenfor å innføre en skatt som vil kunne føre til at alle i Norge blir fattigere, bør det finnes andre måter for å utjevne forskjeller, noe som på mange måter er ønskelig.
Dette krever en mer logisk måte å angripe problemet på. Eksempler kan være å øke skatten på kostbare boliger og andre luksusgjenstander eller innføring av arveavgift på store formuer. De «rike» kan også stimuleres til å yte mer i form av frivillige donasjoner, som kan minske samfunnets utgifter. Forhindring av skattesvik og svart arbeid vil bli akseptert av de fleste ved et fornuftig skattesystem.
Det sosialister ikke skjønner eller ikke ønsker å skjønne, er at målet for mange av «de rike» ikke er rikdom i seg selv, men et ønske om å skape og utvikle noe. Og i dette øker verdiskapningen, essensiell for alle velferdsgoder.
En valgkamp basert på uvilje, hat og misunnelse mot «de rike» vil på sikt føre til økende fattigdom og dårligere velferd for hele samfunnet. Som oljenasjon burde vi kanskje se til Venezuela.
Jacob Bergsland
Overlege ved Oslo universitetssykehus og Rikshospitalet
