Regjeringen har foreslått et nytt regelverk for stiftelser som vil kunne medføre store økonomiske og administrative ulemper for virksomheter som har valgt denne organisasjonsformen. Har regjeringen egentlig forstått rekkevidden av sitt eget initiativ, eller er forslaget en dårlig skjult snubletråd som næringsministeren forsøker å legge ut i tilfelle regjeringsskifte etter høstens valg?
I praksis innebærer dette at en rekke av landets tilsammen over 6.000 stiftelser må omstrukturere egen virksomhet
Regjeringen har gjentatte ganger poengtert at det offentliges behov for kontroll må balanseres mot næringslivets behov for forenkling. Sett i lys av dette, er vi både overrasket og forundret over at Næringsdepartementet i et nytt høringsnotat foreslår at stiftelser skal ha et forbud mot å drive næringsvirksomhet selv. I praksis innebærer dette at en rekke av landets tilsammen over 6.000 stiftelser må omstrukturere egen virksomhet gjennom å skille ut næringsvirksomheten og plassere denne i egne datterselskaper.
For enkelte stiftelser er dette uproblematisk. Flere av landets største næringsdrivende stiftelser har allerede organisert virksomheten slik at næringsvirksomheten foregår utenfor stiftelsen.
De praktiske konsekvensene er samtidig store for en rekke stiftelser som driver næringsvirksomhet som integrert del av egen virksomhet. Disse tvinges til å plassere all næringsvirksomhet i egne selskaper, enten omfanget og omsetningen av virksomheten er stor eller liten, og uavhengig av om det ellers fremstår som en hensiktsmessig organisering av aktiviteten i stiftelsen.
Næringsdepartementet begrunner sitt forslag til endringer med at mange stiftelser per i dag har en uriktig forståelse av hvorvidt de er skattepliktige eller ikke, og at det kan være krevende for stiftelser å skille mellom stiftelseslovens næringsbegrep og skattelovens ervervsbegrep.
Vi er svært usikre på om dette reelt sett er tilfellet, og minner samtidig om at vurderingen av skatteplikt fortsatt vil bli avgjort basert på vurderinger i henhold til skattelovens bestemmelser – ikke regelverket som følger av stiftelsesloven, og som departementet nå foreslår å endre.
For noen år siden konkluderte et regjeringsoppnevnt utvalg som hadde i oppgave å evaluere stiftelsesloven med at det var uaktuelt å begrense stiftelsenes frihet til å drive næringsvirksomhet, også når den foregikk direkte i stiftelsen. Regjeringens forslag står i sterk kontrast til utvalgets vurderinger, og innebærer ifølge departementet selv potensielt store omstillingskostnader i form av krav til omorganisering av mange stiftelser.
Vi krysser fingrene for at regjeringens høringsnotat først og fremst er et forsøk på å legge ut en politisk snubletråd, og ikke representerer et reelt forsøk på å belaste stiftelsene med nye inngripende detaljkrav om hvordan man må organisere sin virksomhet fremover.
Iman Winkelman
Direktør i Sparebankforeningen
(Sparebankforeningen representerer blant annet sparebankstiftelsene. Red.)
