Det offentlige Norge er på full fart opp i skyen, og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring lanserte nylig en markedsplass som skal bidra til økt bruk av skytjenester. Det offentliges skytjenesteinnkjøp begrenses imidlertid av den nåværende arkivloven – som med sine 20 år ikke er tilpasset dagens teknologiløsninger.
Både sikkerhetslovgivningen og EUs personvernforordning inneholder føringer for hvordan det offentlige kan lagre sine data. Men når det gjelder bruken av skytjenester, er det den någjeldende arkivloven som inneholder de største begrensningene. Årsaken er arkivlovens bestemmelser om at det ikke er lov til å føre arkiver ut av landet.
Skytjenester er en samlebetegnelse på datalagring og -prosessering, med bruk av program- og maskinvare som er tilgjengelig via internett. Det handler litt forenklet om lagring og bearbeiding av data på noen andres datamaskin. Det vanlige er at kunden leier kapasitet i store datasentre, hvor man enkelt og kostnadseffektivt kan skalere opp og ned lagringsplass og prosessorkraft etter behov.
Det er mange internasjonale skytjenesteleverandører i markedet, og et fåtall har egne datasentre i Norge. Dette medfører problemstillinger knyttet til hvem som har tilgang på dataene, personvern og sikkerhet. Hva skjer for eksempel dersom skytjenesteleverandøren går konkurs, eller det oppstår krisesituasjoner hvor styringen av infrastruktur overtas av staten hvor dataene er lagret? Dette er problemstillinger som det offentlige må ha kontroll på før offentlig informasjon overføres til skytjenesteleverandørers lagringsløsning.
Begrepet «arkiv» i den gjeldende arkivloven er definert svært vidt, noe som innebærer at det meste som blir produsert eller mottatt i offentlige virksomheter er å anse som arkiv. Et forbud mot å føre «arkivmateriale» ut av landet, gjør at offentlige virksomheter hindres i å benytte skyløsninger som tilbys av aktører med fysisk lagringsplass i utlandet.
Det er flere som taler for å tolke arkivloven utvidende, slik at det åpnes for unntak fra begrensningene i arkivloven. Slik ordlyden i arkivloven er formulert, er det imidlertid usikkert om disse unntakene er i samsvar med loven. Usikkerheten medfører at mange offentlige virksomheter krever at skytjenesteleverandørene har lagringsløsningen sin i Norge. Et slikt krav er problematisk fordi det hindrer konkurranse i markedet.
Enn så lenge må offentlige virksomheter og skytjenesteleverandører forholde seg til en usikker rettstilstand som hindrer effektiv konkurranse i markedet
Spørsmålet er om utfordringene knyttet til sikkerhet og personvern kan løses på en annen måte enn et forbud mot utførsel av offentlig arkivmateriale. Problemstillingen tas opp i arkivlovutvalgets utredning «Fra kalveskinn til datasjø», som er utarbeidet med tanke på en ny arkivlov. I forslaget åpnes det opp for at digital dokumentasjon kan overføres til utlandet dersom visse krav til sikkerhet og kontroll er oppfylt. Utredningen ble sendt på høring i 2019, men er fremdeles under arbeid. Det er dermed usikkert når og hvordan utfordringene knyttet til det offentliges bruk av skytjenester vil bli løst.
Enn så lenge må offentlige virksomheter og skytjenesteleverandører forholde seg til en usikker rettstilstand som hindrer effektiv konkurranse i markedet, og det er dermed etter vårt syn gode grunner til å prioritere dette lovgivningsarbeidet for å få oppdatert en arkivlov moden for utskiftning.
Karen Anne Rekkedal
Partner i Advokatfirmaet Selmer
Guro Forseth
Advokatfullmektig i Advokatfirmaet Selmer