<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Ny lov kan stoppe pengeinnkreving fra kommunene

Entra måtte betale mange millioner for sykkelvei langt unna byggeprosjektet. Nå kan en ny lov sette en stopper for slik pengeinnkreving.

    Publisert 4. juli 2021 kl. 15.48
    Oppdatert 6. juli 2021 klokken 07.44
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 556 ord
    KONTANTBIDRAG: Entra måtte ut med 27,3 millioner i kontantbidrag til Oslo kommune for disse trikkelinjene utenfor Tullinkvartalet, samt sykkelvei fra Solli plass, over én kilometer unna. Foto: Iván Kverme

    – Utbyggere skal fortsatt bidra betydelig, men den iveren vi har sett fra blant annet Oslo kommune om å få penger til det ene og det andre, blir stagget, sier adm. direktør i Norsk Eiendom, Tone Tellevik Dahl. 

    – MER FORUTSIGBARHET: Tone Tellevik Dahl, adm. direktør i Norsk Eiendom. Foto: Sturlason

    Forslag til endringer i Plan- og bygningsloven er på høring og kan ende med at kommuner ikke kan få penger til infrastruktur som før. Blant annet har Oslo kommune krevd 27,3 millioner kroner av Entra for at eiendomsselskapet skulle få bygge i Tullinkvartalet.

    Pengene har blant annet gått til en sykkelvei over én kilometer unna. 

     – Sånn som lovforslaget er formulert, kunne ikke Oslo kommune kommet så sent inn med rekkefølgekrav eller krevd infrastruktur så langt unna. Jo nærmere tiltaket er prosjektet, jo bedre, og dette lovforslaget rydder opp og tydeliggjør, sier Dahl. 

    Entra og Oslo kommune kranglet i mange år om kontantbidraget. Høyesterett avviste nylig å behandle saken, noe som førte til at kommunen vant frem etter seier over Entra i lagmannsretten. 

    Selvaag-dom 

    I motsetning til Entra vant Selvaag Bolig frem med en lignende problemstilling i Høyesterett i mai og slapp å betale for en tursti etter at det ble slått fast at vedtaket var ugyldig. 

    MER BOLIGBYGGING: Sverre Molvik, adm. i Selvaag Bolig. Foto: Iván Kverme

    – Disse foreslåtte endringene er tuftet mye på Selvaag-dommen. Der fikk man med loven i hånd vite at man ikke kunne kreve penger til infrastrukturtiltak som ikke er i direkte sammenheng med prosjektet, sier adm. direktør i Selvaag Bolig, Sverre Molvik. 

    I lovforslaget heter det blant annet: 

    «Det må for eksempel være en tilstrekkelig fysisk nærhet mellom et torg og et byggetiltak til at det er realistisk at de kommende beboerne i praksis kan benytte anlegget.»

    – Dette bør gi mer boligbygging på grunn av bedre forutsigbarhet. Prosessene kan gå raskere, men det koker ned til at man fortsatt må få regulert mer eiendom, sier Molvik. 

    – Utbyggere kvier seg 

    Norsk Eiendom mener dagens system har gjort at utbyggere ikke starter prosjekter i frykt for hvilke pengekrav som kan komme fra kommunen til ulike tiltak. 

    – Vi ser en del utbyggere som kvier seg fordi det er usikkert hva de kan få av rekkefølgekrav, og ikke alle kan ta den risikoen. Idag kan det komme krav om kontantbidrag i siste liten. Med en områderegulert fastpris vet man hva man skal betale. Kommunen kan også med dette sette lavere meterpris i områder de ønsker å få igangsatt raskere enn dagens situasjon tilsier, sier Tellevik Dahl. 

    – KLARERE REGLER: Øystein Nore Nyhus, advokat i BAHR. Foto: BAHR

    Hun får støtte av advokatfirmaet BAHR, som har bistått Kommunal- og moderniseringsdepartementet i lovarbeidet.

    – Det fremgår av lovforslaget at generelle behov ikke kan dekkes, for eksempel generell oppgradering av kollektivinfrastruktur. Det vil potensielt kunne få stor betydning for kommuner og utbyggere. Kommuner må begrunne nærmere at lovens vilkår er oppfylt. I dag er vår erfaring at de skrankene som ligger i dagens regelverk er tøyd i praksis, sier advokat Øystein Nore Nyhus, som er spesialisert innen eiendomsutvikling og tvisteløsning. 

    Byråd for byutvikling i Oslo kommune, Hanna E. Marcussen (MDG), er på ferie, og vil ikke uttale seg før hun har satt seg inn i lovforslaget.