<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 30. nov. 2021 kl. 23.14
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 460 ord
CCS: CO2 fra dette søppelforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo skal etter planen fraktes til Vestlandet og pumpes ned under havbunnen. Foto: NTB

Langskip – en ny månelanding

Karbonfangstprosjektet Langskip er en ufattelig sløsing med energi og penger som bare Kjell Inge Røkke kommer til å tjene på, hevder professor emeritus Einar Sletten.

EU vedtok alt i 2009 å starte seks prøveprosjekter for karbonfangst og lagring (CCS – Carbon Capture Storage) med et budsjett på 1 milliard euro. Det endte med at ingen ble fullført på grunn av høye kostnader.

Jens Stoltenbergs såkalte månelanding på Mongstad krasjlandet. Daværende olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) slo i 2013 fast «at Mongstad ikke vil være et prosjekt som vil være et eksempel til etterfølgelse».

Men det er nettopp det som nå skjer med prosjektet «Langskip». Det er foreslått å fange CO2 på Klemetsrud i Oslo og ved Norcems anlegg i Brevik. Prosjektet er antatt klart til bruk ved årsskiftet 2023–24. Gassnova estimerer at Langskip vil ha en kostnad på 1.280 kroner per tonn for fangst, transport og lagring. Atkins og Oslo Economics har konkluderte med at «Norge bør droppe sine prosjekter for å fange og lagre CO2, for de er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomme».

Ved kullkraftverket Boundary Dam i Canada, eid av SaskPower, benytter man samme aminteknologi som ble testet ut på Mongstad. Teoretisk sett skal amin sirkulere i prosessen, men i praksis var det langt fra ventet effektivitet: «The amine solution has been degrading at a significantly higher rate than predicted. The extra cost makes the process not economically sustainable», har adm. direktør Mike Marsh i SaskPower sagt til CBC News.

Trass nedslående resultater ved Boundary Dam, skal man i Norge fortsette med en mislykket, aminbasert CCS-teknologi

Fanget CO2 ble brukt som trykkgass i nærliggende oljefelt (EOR – Enhanced Oil Recovery). Boundary var skalert til å rense 1 million tonn CO2 per år, men dette målet ble langt fra nådd. I 2018 ble det påpekt at selve prosessen var energimessig ineffektiv, og det ble bestemt at anlegget skal legges ned i 2024.

Hvis CCS på Klemetsrud og i Brevik blir realisert, antar man at kostnadene vil beløpe seg til 15–20 milliarder kroner. Gassnova estimerer kostnaden for Langskip med produksjon på 800.000 tonn per år til 1.280 kroner per tonn, inkludert fangst, transport og lagring. Trass nedslående resultater ved Boundary Dam, skal man i Norge fortsette med en mislykket, aminbasert CCS-teknologi.

CCS-prosjektet Petra Nova i Texas var et av de største i sitt slag i USA. Det ble stengt i 2020. USA har i sin Clean Power Plan ingen incentiver for CCS. Begrunnelse: På langt sikt vil man få en betydelig økning i fornybar energi (sterkt subsidiert). Antallet CCS-prosjekter i USA er derfor nedadgående.

Komprimert CO2 fra Klemetsrud skal kjøres på lastebiler gjennom Oslos gater, overføres til tankskip, transporteres til mellomlagring i Øygarden og deretter i rørledninger til borehull i Nordsjøen. En ufattelig sløsing med energi og penger! Det er bare Kjell Inge Røkke som kommer til å tjene på dette.

Einar Sletten

Prof. emeritus, fysikalsk kjemi, Kjemisk institutt, Universitetet i Bergen