Arkitekten bak Oslo rådhus får egen bok

– Under min oppvekst på Frogner pekte alltid min mor og far ut arkitektene bak forskjellige hus. «Denne gjorde Arnstein Arneberg» og «dette tegnet Magnus Poulsson».

I voksen alder har forfatter og forlegger Morten Ole Mørch skrevet bok om begge – for de fleste kjent som arkitektene bak Oslo rådhus. Først om Arneberg (1882-1961). Og altså nå om Poulsson (1881-1958), som i første halvdel av 1900-tallet antageligvis var landets mest kjente arkitekt. De siste årene har Mørch arbeidet med et svært kompendium, dokumenterende om denne produktive arkitekten fra Drammen. Boken er på nær 600 sider. Med 970 illustrasjoner. Døpt: Magnus Poulsson: Mennesket og hans krets, arkitekten og hans verk.

En arkivskapelse

Poulsson stod for flere av Oslos kjente bygg, ikke bare rådhuset. Hans portefølje kan vise til blant annet KNA-hotellet, Lille Tøien hageby, Fram-gården i Bygdøy Allé 4 og Telegrafbygningen. Mellom Mørchs permer skal en kunne finne de fleste. Det har tatt tid å fotografere hundrevis av bygg og boliger. Intervjue huseiere. Fomle rundt i gamle arkiver. Studere tegninger på papir. På kryss og tvers av landet. Samt å prate med hovedpersonens etterkommere. 

– Det var hans familie som først sådde idéen. I anledning min bok om Arneberg holdt jeg et foredrag på Bogstad gård. Der var Poulssons barnebarn blant publikum. Da jeg var ferdig kom hun bort til meg og spurte «når kommer så boken om Magnus Poulsson?» forteller Mørch. 

– Senere fikk jeg også direkte spørsmål fra familien gjennom tidligere sjef på Arkitekturmuseet, hvor det ble formidlet at de gjerne ville jeg skulle lage en bok. 

Det sa han ja til. Og bok ble det altså. 

– Arbeidet har vært enklere enn da jeg skrev om Arneberg. Siden den gang er informasjon, som arkiver, blitt mer tilgjengelige på internett. Huseiere har også vært svært vennlig innstilt, sier forfatteren. 

Selv var Mørch på 70-tallet redaktør i Grøndahl & Søn, før han gikk inn i familiebedriften innen handel og eiendom. I 2006 startet han forlaget Bastion, som senere ble solgt til Strawberry Publishing. Boken om Magnus Poulsson blir utgitt på Mørchs eget lille forlag, Ad Notam, som spesialiserer seg på kulturhistorie. Dette er hans femte utgivelse som forfatter. 

Arkitekten og hans verker

Magnus Poulsson: Mennesket og hans krets, arkitekten og hans verk dekker, som tittelen sier, det meste om det meste rundt Poulsson. Arkitekten startet sine studier ved Den kongelige Tegneskole i Kristiania, før han fortsatte i Stockholm. Egen praksis startet han tilbake i Kristiania i 1909. 

– Hans første profilerte prosjekt var arbeiderboliger på Rjukan for Norsk Hydro. Det var stort sett laftede små eneboliger, men også noen leilighetsbygg. Etterpå tok det av. 

– Stilen hans varierte over tid. Den startet som nybarokk. Langt senere påvirket av funksjonalismen. Men hele tiden med et visst nasjonalromantisk preg, sier Mørch om arkitekten som i sin tid fikk mye plass i pressen for sine uttalelser og arbeider. 

Poulssons kombinasjoner av moderne og tradisjonsrikt er kanskje den største karakteristikken, samt et ønske om en ny «norsk» arkitektur. Boken går kronologisk gjennom hele hans virke, spekket med anekdoter og fakta. Ikke bare er det en innholdsrik biografi, men også et oppslagsverk om brorparten av prosjektene – både dem som ble bygget og dem som ikke kom til mer enn tegninger. De er sortert etter villaer, sosial boligbygging, boliggårder, sommerhus ved sjøen, jakt- og fjellhytter, gårdsbruk og kontor-, restaurant-, skole, rådhus og kirkebygg. Det hele over en periode som strekker seg fra 1910 til 1956.

– Min kone var nok fornøyd da jeg var ferdig med boken. Hun ble etter vært noe lei av at jeg ofte kjørte omveier for å fotografere hus til den samtidig som vi var på ferie, forteller Mørch lattermildt.