Denne klokken koster over 400.000 kroner

I 1884 ble Greenwich Mean Time ble innført som referansetid over hele verden, og delte jorden opp i 24 tidssoner. Et konkret system for en felles forståelse av døgnets tider, og et viktig skritt mot en mindre verden.

Det skulle likevel gå nesten 50 år før verdenstid fant veien til armbåndsuret. Rundt 1930 oppfant den sveitsiske urmakeren Louis Cottier et system bestående av en ring med 24-timers skala, som fullførte én rotasjon i døgnet. Den roterende ringen var omgitt av en sekundær ring med bynavn, som representerte de 24 tidssonene. Oppfinnelsen muliggjorde enkel avlesning av lokaltiden over hele verden – til alle døgnets tider.

Ideen til Cottier utgjør fortsatt basisen for de fleste moderne klokker med verdenstid. Fra nokså tilgjengelige merker som Tissot og Frederique Constant, til prestisjetunge navn som Patek Philippe og Vacheron Constantin. Tross ulike design, ulike urverk og ulike prisklasser, er grunnkonseptet det samme.

Egenprodusert

Enkelte produsenter har imidlertid laget sine egne løsninger fra scratch. Blant disse finner vi A. Lange & Söhne og Nomos, som begge har fabrikker i den tyske landsbyen Glashütte. Både Lange 1 Time Zone og Zürich Weltzeit benytter verdensbyer som referansepunkter for de 24 tidssonene, men klokkene viser ikke alle samtidig. Derimot må brukeren selv hoppe fra by til by (eller fra tidssone til tidssone) ved hjelp av dedikerte knapper.

Over elven i den tyske «klokkehovedstaden» ligger naboen Moritz Grossman, som nylig presenterte en original vri på visning av tiden i flere tidssoner samtidig. Modellen, som har fått navnet Universalzeit, viser tiden i opptil syv ulike tidssoner samtidig – inkludert brukerens lokaltid. Sistnevnte angis med tradisjonelle visere, mens de øvrige seks tidssonene kommer til uttrykk via timevisning i egne åpninger på tallskiven.

Plasseringen av åpningene er nokså logiske, for tallskiven er utformet som et verdenskart i miniatyr. Dekorert med både lengdegrader og breddegrader – mørkeblå hav og jordfarget fastland. Tidssonene er representert ved byene Phoenix, Rio de Janeiro, Cape Town, Dubai, Singapore og Tokyo, og de små «vinduene» med digital timevisning er plassert i matchende posisjoner på kartet.

Produsentens valg av byer kan virke noe vilkårlig, men det er en tanke bak navnene som figurerer på tallskiven. Ingen av de seks byene opererer med sommertid, noe som er særdeles viktig ettersom urverket ikke støtter justering av de relative tidsforskjellene mellom tidssonens som vises.

Moritz' nyhet

Nykommeren fra Moritz Grossmann er ulikt alt vi har sett tidligere – i alle fall med tanke på det mekaniske urverket på innsiden av kassen. Rundt midten av 2000-årene presenterte hip hop-favoritten Jacob & Co. den elleville Five Time Zones, som benyttet fem små batteridrevne kvartsurverk for å angi tiden i fem ulike tidssoner samtidig.

Universalzeit er på sin side en helmekanisk affære. Men tross rikdommen av informasjon som formidles på tallskiven, er mekanismen bak minst like enkel som den er genial. Tidene som vises i de seks små åpningene er nemlig printet på én og samme disk. Kort og godt drives disken av et fjærbelastet tannhjul med 24 tenner, som hopper frem et hakk hver gang minuttviseren passerer kl. 12.

Estetisk er kanskje ikke mekanismen på skivesiden den festen for øyet man hadde forventet. Snur man klokken rundt til baksiden, møter derimot blikket et smørbrødbord av haute horologerie-finish. Moritz Grossmann er langt i fra det mest populære merket i sin prisklasse, men kjennere vet at finishen er blant industriens beste.

Apropos pris, denne er satt til voksne 42.000 euro uten avgifter – eller godt over en halv million kroner inklusive moms. Om Moritz Grossmann Universalzeit blir en kommersiell suksess gjenstår å se, men klokken representerer uansett et bemerkelsesverdig og fiffig forsøk på nyskapning. I en kategori som konseptuelt har stått på stedet hvil i snart 100 år.