Nordmenn er vant til å stole på hverandre. Vi tar det for gitt at folk mener det de sier, at muntlige avtaler er avtaler. Når du mister lommeboka regner du med at du har mistet den på veien, ikke at noen har tatt den ut av lommen din. Du antar at noen allerede har levert den på den nærmeste politistasjonen, og har det ikke travelt med å hente den.
I land som Norge nyter vi godt av at vi har denne tilliten til hverandre. Du tar det som en selvfølge at en liter melk inneholder 1 liter melk og akkurat de 420 kaloriene oppgitt på kartongen. Hvis ikke leverandøren er ærlig, stoler du likevel på at justervesenet og mattilsynet holder dem i øra. Kontroll i alle ledd. Transparens. Tillit.
Av tillit tror vi på hverandre, og av tro på det gode, lar vi selskaper som gjemmer seg bak uklare Co2-regnskap gå i fred
Den implisitte tilliten vi har til hverandre gir seg mange positive utslag, men virker mot sin hensikt i kampen for et grønnere miljø. Av tillit tror vi på hverandre, og av tro på det gode, lar vi selskaper som gjemmer seg bak uklare Co2-regnskap gå i fred. Det er i dag altfor vanskelig å sammenligne de gode selskapene med de dårlige, og resultatet er at alt kan grønnvaskes. I lang tid har vi akseptert nettopp intensjon som godt nok når bedrifter forteller hva de gjør for klimaet.
Vi må oppspore, synliggjøre og forholde oss til fakta
Tomme ord og floskler om bærekraft figurerer i enhver annonse. Vi gir fjærkreprodusentene «cred» for forsøket når de sier at de vil bytte ut det langreiste soyabaserte dyreforet med kortreist norsk dyrefor. Det høres bra ut, men som forbrukere blir det vanskelig å sammenligne dette tiltaket mot tiltaket fra en annen produsent som varmer veksthusene sine med fornybar energi.
Hva må skje? Jo, ganske enkelt; vi må oppspore, synliggjøre og forholde oss til fakta. I dag har vi tilgang til enorme mengder data om karbonavtrykket i alle ledd av verdikjeden. Det vi så langt har manglet er verktøyene som setter disse datapunktene sammen til konkrete regnskap. Jeg kan trøste leseren med at den virkeligheten er i ferd med å endres. Karbonregnskap vil gjøre det mulig å skille de dårlige klimatiltakene fra de gode, og hjelpe bedrifter og konsumenter med å ta de valgene de ønsker.
Investeringskapitalen ønsker å kunne skille mellom de bedriftene som reelt sett er rustet for å konkurrere når klimaavtrykk blir et offentlig tall
Er din bedrift rustet når du må skrive på produktinnpakningen nøyaktig hvor mange Co2-ekvivalenter den inneholder?
Konsumentene ønsker å vite det nøyaktige klimaavtrykket til produktene de kjøper. Investeringskapitalen ønsker å kunne skille mellom de bedriftene som reelt sett er rustet for å konkurrere når klimaavtrykk blir et offentlig tall. Nå mangler vi bare at myndighetene premierer de bærekraftige bedriftene med å pålegge alle å publisere sitt reelle klimaregnskap. Tillit er vel og bra, men fakta må på bordet.
Anders H. Lier
Grunnlegger og daglig Leder i Energi.ai
