<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 22. mai 2022 kl. 15.13
Oppdatert 22. mai 2022 klokken 15.14
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 646 ord
BØR PRIORITERES: Tjenestenæring og helseinnovasjon er viktig for Norge fremover. Våre felles helsedata kan bli vår nye eksportsuksess, skriver artikkelforfatterne i Sopra Steria. Foto: Dreamstime

Hele Norge eksporterer?

Norsk eksport, minus olje og gass, skal økes med 50 prosent innen 2030. Gode nyheter, men hvorfor er ikke tjenestenæringen og helseinnovasjon mer fremtredende i denne strategien, spør artikkelforfatterne.

«Hele Norge eksporterer» er regjeringens storsatsning på norsk eksport. Norge står overfor et enormt omstillingsbehov fremover, og eksport blir en viktig brikke i prosessen. Fremtidens bærekraftige velferdssamfunn og verdiskapning krever ny kunnskap og nye satsinger.

Utfordringen vi som nasjon står overfor er det velkjente spørsmålet «Hva skal erstatte olje fra 2030 og utover?». Som samfunn vet vi at vi står overfor store omstillinger blant annet innen bærekraft, kunnskap, demografi og inntekter innen eksport. Pr. i dag mangler vi arbeidskraft, arealer, konsesjoner, mineraler, forskning, utvikling og delvis lønnsom teknologi. 

IT- sektoren vokser fire ganger så raskt som øvrig sysselsetning, og verdiskapningen pr. ansatt er 1,6 millioner kroner.

Vi i Norge har gode forutsetninger for å lykkes i denne omstillingen. Norge og verden er full av kapital etter historisk ekspansiv pengepolitikk i mer enn ti år. Utfordringen vår er å finne næringer som kan skape like store skatteinntekter som olje – altså næringer med samme superprofitt. Teknologinæringen vil være en essensiell del av løsningen på dette.

Nøkkeltallsrapporten fra Abelia viser at IT-sektoren er en viktig vekstnæring i Norge, og at sektoren spiller en avgjørende rolle for å skape nye jobber, økt produktivitet og verdiskapning i norsk økonomi. IT- sektoren vokser fire ganger så raskt som øvrig sysselsetning, og verdiskapningen pr. ansatt er 1,6 millioner kroner. Dette er høyere enn for eksempel industri, varehandel, bygg og anlegg eller transport og reiseliv. Et tankekors er imidlertid at Norges andel av den globale IT-eksporten har gått ned. Dette betyr at selv om vi har vekst i Norge, er veksten enda høyere i konkurrerende land. Dette er et faretegn.

Helsedata er blitt en verdifull vare og multinasjonale selskaper satser tungt innenfor området

Vi i Norge har et komparativt fortrinn innenfor teknologi. Arbeidsstyrken vår er høyt utdannet samtidig som kunnskap og forskning er et kollektivt gode. Istedenfor å produsere sluttprodukter, kan vi eksportere teknologi. 

Det er eksempelvis stor etterspørsel etter digitale helsetjenester i mange land. Bare i Storbritannia kjøper den offentlige helseorganisasjonen NHS (National Health Service) IT- tjenester for over 5 milliarder pund. NHS etterspør innovative helseløsninger på flere områder, som sikkerhet, anskaffelser, produktivitet, opplæring, forebygging og kunstig intelligens. Markedet er enormt! Helsedata er blitt en verdifull vare, og multinasjonale selskaper satser tungt innenfor området.

For å lykkes trenger offentlig sektor å skape økosystem eller næringsklynger med forskningsmiljøer, venturemiljøer, industri, teknologiselskaper og ulike konsulentmiljøer.

Norge har et fortrinn innen helsedata. Over 70 års uavbrutt satsning på universelle helsetjenester, kombinert med tillit til offentlig sektor, har gitt oss unike helseregistre. Vi som samfunn må sikre at vi ivaretar dette fortrinnet vi har og hvor vi viderefører sikre og anonymiserte data. Vi må jobbe for at gevinstene fra felles helsedata, tilfaller oss som innbyggere.

Camilla Stoltenberg, som gjennom mange år har vært stor tilhenger av bedre utnyttelse av data, uttalte følgende: «Hvem vil være best i stand til å skape verdier av norske helsedata? Vil store globale selskaper sørge for at verdien av dataene går til fellesskapet i Norge? Det har vi ingen sikkerhet for.»

En visjon for eksportstrategien til regjeringen bør derfor være å videreutvikle eksisterende helsedata, digital helseteknologi og kunstig helseintelligens i Norge. Vi har gode forutsetninger i Norge, men trenger en felles innsats for å utvikle globale konkurransefortrinn. For å lykkes trenger offentlig sektor å skape økosystem eller næringsklynger med forskningsmiljøer, venturemiljøer, industri, teknologiselskaper og ulike konsulentmiljøer. Kunnskap og forskning er et kollektivt gode. Det er dyrt å produsere, men billig å reprodusere. Kunstig intelligens og robotisering vil være nøkkelen i fremtidens helsetilbud. Tilgang til helsedata gjennom apper, helseregistre, sensorer, smartklokker og annet teknisk utstyr, vil være essensielt for innovasjon. Tjenestenæring og helseinnovasjon er viktig for Norge fremover.

Våre felles helsedata kan bli vår nye eksportsuksess.

Ingvild Araldsen Blom, direktør for digitale plattformer i Sopra Steria. Foto: Sopra Steria
Odd Inge Hellesylt, sektordirektør helse i Sopra Steria. Foto: Sopra Steria
Ola Holm, direktør for teknologirådgivning i Sopra Steria. Foto: Sopra Steria

Ingvild Araldsen Blom

Direktør for digitale plattformer i Sopra Steria

Ola Holm

Direktør for teknologirådgivning i Sopra Steria

Odd Inge Hellesylt

Sektordirektør helse i Sopra Steria