Brudd på åpenhetsloven kan gi høye gebyrer

Åpenhetsloven oppstiller strenge krav til arbeidsforholdet og menneskerettigheter i virksomheter. Loven har til formål å fremme respekt for menneskerettigheter og forsvarlige arbeidsforhold i virksomheter, og pålegger virksomheter plikt til å informere og offentliggjøre hvordan de arbeider med å sikre menneskerettigheter og forsvarlige arbeidsforhold.

Åpenhetsloven er en lov de aller fleste virksomheter må forholde seg til. Enten ved at loven pålegger virksomheten plikter, eller ved at forretningsforbindelser og kunder pålegges plikter etter loven.

Hvem gjelder loven for?

Åpenhetsloven gjelder for større virksomheter, enten med forretningsadresse i Norge, eller utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge, og som er skattepliktig i Norge. Med større virksomhet menes virksomheter som omfattes av regnskapsloven § 1-5, dvs. som oppfyller 2 av følgende 3 vilkår; 1)salgsinntekt på over 70 millioner kroner. 2)balansesum: over 35 millioner kroner3)gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: over 50 årsverk.

Også mindre virksomheter kan påvirkes av loven– dette gjelder særlig for de som er leverandører til større virksomheter, og som i den forbindelse kan møte krav om å leve opp til de samme standardene.

Dette betyr åpenhetsloven for din virksomhet

Informasjonsplikt

Åpenhetsloven pålegger virksomheter informasjonsplikt, som innebærer at virksomheter skal informere til enhver som skriftlig krever det om analysen av risiko og tiltakene som gjennomføres ved eventuelle funn av brudd i tilknytning til menneskerettigheter og forsvarlige arbeidsforhold. 

Informasjon skal som hovedregel gis skriftlig, være dekkende og forståelig. Virksomheten skal gi informasjon innen rimelig tid, og senest innen tre uker etter at henvendelsen ble mottatt.

Plikt til å foreta aktsomhetsvurderinger

Virksomheten må i tillegg foreta aktsomhetsvurderinger som skal rapporteres og offentliggjøres. 

Aktsomhetsvurderinger innebærer at virksomheten skaffer oversikt over, samt analyserer risikoen for brudd på menneskerettigheter, og avdekker uforsvarlige arbeidsforhold. Aktsomhetsvurderinger er ikke avgrenset til forholdet internt i egen virksomhet. Virksomheten må også foreta vurderinger av forhold hos underleverandører og øvrige forretningsforbindelser.

Les også

Vilkårlig kritikk av ESG

Aktsomhetsvurderingene skal gjennomføres regelmessig og i tråd med retningslinjer fra OECD. Virksomheter har ansvar for å stanse, redusere eller forebygge negativ påvirkning på arbeidsforholdet og menneskerettigheter, både i egen virksomhet, hos leverandører og andre forretningsforbindelser.

Brudd på pliktene etter loven kan bli kostbart

Det er Forbrukertilsynet som skal føre tilsyn med at loven overholdes. 

Brudd på pliktene etter åpenhetsloven kan medføre vedtak om forbud eller påbud for å rette feilene. Virksomheten kan videre ilegges tvangsmulkt– dette kan ilegges som et engangsbeløp eller et løpende gebyr. I tillegg kan virksomheten ilegges et overtredelsesgebyr ved gjentatte overtredelser av loven.

Når det gjelder størrelse på overtredelsesgebyrer lovteksten den samme som ved brudd på markedsføringsloven og hjemmelen for overtredelsesgebyr i § 42 annet og tredje ledd.

I forarbeidene til åpenhetsloven følger at praksis på brudd av markedsføringsloven kan gir føringer på størrelsen på overtredelsesgebyret.

I så henseende påpekes at nivået på overtredelsesgebyr i mange tilfeller er på flere hundre tusen kroner.

Veien videre etter lovens ikrafttredelse

Virksomhetene skal innen ett år etter ikrafttredelse, 30. juni 2023, fremlegge rapport som redegjør for de aktsomhetsvurderinger virksomheten har foretatt.

Informasjonsplikten gjelder imidlertid allerede fra 1. juli 2022. Det innebærer at virksomheter allerede fra ikrafttredelsesdato skal ha rutiner og systemer for å motta og svare på skriftlige henvendelser om informasjon. Virksomheter kan dermed allerede fra 1. juli 2022 ilegges sanksjoner for brudd på åpenhetsloven.

Vi anbefaler at virksomheter starter med å forankre i styret og vedta en plan for hvordan virksomheten skal overholde pliktene etter åpenhetsloven. Videre bør virksomheten etablere tydelige retningslinjer for hvordan pliktene skal overholdes – dette omfatter retningslinjer for krav til leverandører og andre forretningsforbindelser.

Virksomhetene bør også etablere systemer for håndtering av henvendelser om informasjon, samt ha oversikt over forholdene internt i virksomheten, hos leverandører og andre forretningsforbindelser.

Alf Kåre Knudsen

Advokat/partner i Bing Hodneland advokatselskap

Fabrice Bulonge Buhendwa

Juridisk rådgiver i Bing Hodneland advokatselskap