Pakken ble vedtatt med et rent demokratisk flertall på 51 mot 50 stemmer, inklusive stemmen til visepresident Kamala Harris.
Den er på over 700 milliarder dollar, omfatter mange av Bidens løfter og prioriteringer på klima, energi, helse og skatt, og demokratene mener den blir avgjørende for partiet foran mellomvalget til høsten.
Den er likevel kraftig redusert fra Bidens opprinnelige forslag på flere tusen milliarder dollar på grunn av vrangvilje fra demokratenes mest konservative senator, Joe Manchin.
Han mente den var for stor, inneholdt klimatiltak som ikke var populære i hans hjemstat, kullstaten West Virginia, og ville øke budsjettunderskudd og inflasjon.
Plutselig vedtatt
For ti dager siden ble imidlertid Manchin og demokratenes senatsleder Chuck Schumer plutselig enig om den reduserte pakken. Det ventes at den vedtas innen kort tid også i Representantenes hus, der demokratene har et lite flertall.
Pakken inneholder tiltak for 370 milliarder dollar til å redusere CO2-utslipp, blant annet insentiver for å kjøpe elektriske biler og gjøre bygninger mer energieffektive, og det er penger til å redusere utslipp fra kullkraftverk.
Det blir også 64 milliarder dollar til å hjelpe folk uten helseforsikring til å skaffe seg forsikring, og til reduserte priser på reseptbelagte medisiner og insulin.
Høyere skatt på rike
Utgiftene skal finansieres med høyere skatt for de rikeste amerikanerne og de største bedriftene og besparelser på grunn av lavere medisinpriser. Det blir likevel penger til overs til å redusere statsbudsjettet med over 300 milliarder dollar det neste tiåret.
Meningsmålingene viser at den ambisiøse pakken er populær blant amerikanerne, og den blir derfor viktig i forkant av mellomvalget.
Men republikanerne er sterkt imot og sier den vil fyre opp under den allerede høye inflasjonen.
(NTB)
