Vår tids fascisme kom snikende, ikke marsjerende, og forkledd som kamp mot nazisme.
Det skrev forfatter Aage Borchgrevink på Twitter, etter å ha snakket om sin nye bok på NRK Dagsnytt.
Vi trengte antagelig ingen påminnelse, men denne uken har på ny illustrert hvor brutal og hensynsløs Vladimir Putin er.
Folkeavstemningene i de okkuperte delene av Ukraina ble gjennomført på spissen av en bajonett, og leverte resultater som overoppfylte de absurde tallene Kreml hadde bestilt på forhånd.
Nordstream-hendelsen i Østersjøen flyttet krigen et godt stykke nærmere Norge.
Kreml har nektet for å stå bak eksplosjonene, men dementiene er omtrent like troverdige som påstanden om at Ukraina er ledet av narkomane nazister.
Om boken
«Krigsherren i Kreml. Putin og hans tid»
Av Aage Borchgrevink.
272 sider.
Kagge forlag.
Har advart i 22 år
Borchgrevink har siden begynnelsen av 90-årene vært tilknyttet Den norske Helsingforskomité, en menneskerettighetsgruppe som særlig arbeider i Europa og det tidligere Sovjetunionen.
Han skriver i forordet at han har brukt 22 år av sitt arbeidsliv på å advare mot Vladimir Putin, men at han likevel hadde tatt feil av ham.
Borchgrevink viser i boka hvordan Putins regime i økende grad er blitt autoritært siden 2012.
Likevel har det vært smidig nok til å gi etter når presset bygger seg opp.
Det endret seg 24. februar da Putin gamblet på at han kunne gjennomføre lynkrig og okkupere store deler av Ukraina.
Ukraina-krigen er ikke den første av Putins kriger Borchgrevink har besøkt, men likevel har han følelsen av en epoke som går mot slutten, i et crescendo av eksplosjoner og lidelse.
Det er ingen overdrivelse å kalle boken en kritisk biografi: Det er en mer enn 250 siders advarsel mot Putins prosjekt, som etter Borchgrevinks syn er den store historien i vårt århundres Europa.
Den handler om fremveksten av en ny og mer sofistikert type autoritær leder enn forrige århundres diktator, som gikk i prangende uniform.
Vår mening
+ Tar ikke med silkehansker på Vladimir Putin.
+ Aktuelt tema.
+ Forfatteren har jobbet med Russland-spørsmål siden 1990-tallet.
- Hvor mye nytt tilfører han egentlig? Det er mye kjent materie, men forfatteren gir i hvert fall en oppdatert fremstilling, tilrettelagt for et norsk publikum.
Trengs den?
Trenger vi enda en bok om Putin?
Bøkene om Putin utgjør snart en egen, litterær sjanger, skriver forfatteren selv.
Borchgrevink innrømmer at andre har bedre forutsetninger for å gå løs på den sentrale historien.
Han er ikke forsker og snakker for dårlig russisk til å kunne lese annet enn korte artikler på originalspråket.
Beslutningen om å skrive boken kom etter å ha sett krigens herjinger i Ukraina.
Han innrømmer selv at boken ikke er noen nøytral skildring, men en rapport fra et vitne som har vært på mange av åstedene for Putins forbrytelser.
Borchegrvink nevner spesielt tre bøker som har vært viktige for ham: Putin’s People av Catherine Belton (2020), Peter Pomerantsevs Nothing is True and Everything is Possible (2014) og Anna Arutunyans The Putin Mystique (2014).
Alle tre er tidligere anmeldt her i Finansavisen.
Nettopp dette er vår fremste kritikk: Hvor mye nytt er det egentlig Borchgrevink tilfører?
Det er ikke lett å komme til kjernen av Putins ungdomstid og formative år når historien blir voktet som om det var statshemmeligheter.
Det nye er at forfatteren presenterer en oppdatert fortelling om krigsherren i Kreml for et norsk publikum.
Temaet er i hvert fall aktuelt. Og Borchgrevink kan ikke kritiseres for å behandle Putin med silkehansker.
