<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 13. nov. 2022 kl. 13.26
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 595 ord
TEORI OG PRAKSIS: «Formuesskatt er en personlig skatt» utbasuneres mens bedriftseiere pakker Sveits-kofferten, skriver artikkelforfatteren. Her fra regjeringens budsjettkonferanse. Fra venstre: Ingvild Kjerkol (Ap), Kjersti Toppe (Sp), Espen Barth Eide (Ap), Jon-Ivar Nygård (Ap), Tonje Brenna (Ap), Jonas Gahr Støre (Ap), Ola Borten Moe (Sp), Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Anette Trettebergstuen (Ap). Foto: NTB

En moderne og effektiv skatt på kunnskap

Det tok britene 143 år før de innså galskapen og avskaffet kunnskapsskatten. Forhåpentligvis varer det ikke lenger enn tre år her i Norge, skriver Sondre S. Refsnes.

Den britiske «kunnskapsskatten» ble innført i 1712 for å hindre formidling av nyheter og dermed folkets kritikk. Aviser ble ilagt skatt som skulle sikre at folk flest ikke ta del i samfunnsutviklingen og den offentlige debatten. Dagens norske regjering fjerner kunnskap mer effektivt ved å sende intelligent kapital til Sveits og skattlegge høytlønnet kompetanse.

En videre demonisering av kapital- og kunnskapsressurser gjøres ved å skrike «ta de rike», splitt og hersk-kommunikasjon mellom høyt- og lavtlønte samt latterliggjøring av enhver som forsøker å uttrykke sin bekymring for landets fremtid.

Det er bra Alf Prøysen ikke fikk oppleve bakvendtland i praksis. Det er langt tristere enn i sangen

Hva er regjeringens formål med denne politikken? De har snakket høyt og lavt om omfordeling. Lite visste vi om at det var omfordeling av kunnskap og kapital til utlandet de mente. Oppdrettsinvesteringer serveres på sølvfat til Chile og Skottland med grunnrenteskatten. Den økte arbeidsgiveravgiften på «høye» lønninger er en gavepakke til utenlandske kompetansebedrifter.

Heldigvis har regjeringen bestemt seg for å ikke kutte i egne kunnskapsinvesteringer. Rent bortsett fra at de fjerner støtte til utenlandske, kompetente studenter i Norge og setter Forskningsrådet – og dertilhørende innovasjon – i karantene. Det er bra Alf Prøysen ikke fikk oppleve bakvendtland i praksis. Det er langt tristere enn i sangen.

Slik reduserer man effektivt norsk eierskap i norsk næringsliv og sikrer folkets avhengighet av staten

Formues- og utbytteskatten har økt massivt etter regjeringsskiftet, og legger en voldsom pris på norsk statsborgerskap for den jevne investor. De aller mest formuende skjønner tegninga og kommer seg over grensen. Heldigvis står småsparerne igjen for å fôre staten med skatteinntekter. Slik reduserer man effektivt norsk eierskap i norsk næringsliv og sikrer folkets avhengighet av staten. Om SV skulle få gjennomslag for sin skattepolitikk i de kommende ukers forhandlinger, kommer staten til å sitte igjen med halvparten av all avkastning nordmenn oppnår på aksjer i sin pensjonssparing. Men ikke fortvil. Staten skal visstnok være garantist for all pensjon i fremtiden, slik at vanlige folk skal slippe å bruke sin kløkt, kompetanse og evner på investeringer og egen vinning. Akkurat slik som i arbeidslivet.

Regjeringen Stødum støtter seg til egne eksperter og professorer i sine avveininger. «Grunnrenteskatten skal i teorien ikke redusere bedriftenes investeringer», roper de, mens ny teknologi skrinlegges og fabrikkplaner relokaliseres til utlandet.

«Formuesskatt er en personlig skatt» utbasuneres mens bedriftseiere pakker Sveits-kofferten for å slippe å strupe bedriften med sin «personlige» skatteplikt.

I teorien er det ingen forskjell på teori og praksis. I praksis er det det. Er regjeringen og støtteapparatet i stand til å oppfatte de faktiske konsekvensene av sin egen politikk og kommunikasjon?

I så fall kan de se om de skjønner følgende konsekvens. En formue er i praksis summen av alle investeringer, som igjen er den neddiskonterte summen av alle fremtidige inntekter. Hva om kompetansekapital hadde vært underlagt samme skatteregler som finansiell kapital, og man måtte betalt skatt av den neddiskonterte verdien av alle fremtidige lønninger?

Om man antar at man da står i starten av en 50 år lang arbeidskarriere, forventet lønn er 1 million kroner og diskonteringsrenten settes til 5 prosent, ville man måttet skatte i underkant av 200.000 kroner på verdien av sin kompetanse. I tillegg kommer selvsagt inntektsskatt, trygdeavgift og mer til. Da ser vi bort fra pensjonsinntektene etter endt arbeidsliv, men det skal jo visstnok ikke være knyttet til individets kompetanse uansett. Det blir spennende å se om regjeringen plukker opp dette tipset til neste års budsjett!

Det tok britene 143 år før de innså galskapen og avskaffet kunnskapsskatten. Forhåpentligvis varer det ikke lenger enn tre år her i Norge.

Sondre S. Refsnes

Trondheim