<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Dette er den store jokeren

Halvledere er nøkkel til fremgangen i alt som krever mer datakraft, og det byr på gode investeringsmuligheter innenfor en rekke megatrender.

    Publisert 15. jan. 2023 kl. 18.24
    Oppdatert 17. jan. 2023 klokken 09.38
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 642 ord
    USIKKERHET: Vi har under pandemien sett hva produksjonsavbrudd kan medføre for chiper, og fremover kan vi ikke utelukke at geopolitikk vil skape ytterligere friksjon. Foto: Dreamstime

    Artikkel skrevet av Delphi-forvalter Ivar Harstveit

    Halvledere er arbeidshesten som muliggjør fremskritt i alt som krever datakraft, og under pandemien så vi hvilke konsekvenser «chipmangel» fikk. Geopolitiske spenninger kan skape nye svingninger, men sektoren byr likevel på spennende muligheter.

    En chip er i all enkelhet en elektronisk komponent med transistorer som sender signaler bestående av 0 og 1. Å klemme stadig flere transistorer inn på et gitt areal, er det som har som har gitt oss en fallende kostnader og eksponentiell økning i datakraft. Halvledere er derfor ryggraden i nesten all moderne teknologi. Utviklingen man har sett i smarttelefoner, serverparker og 5G-nettverk drives av muligheten for dataprosessering. Et eksempel er A15 databrikkene som brukes i Phone 14, som inneholder 15 milliarder transistorer som formidler signaler, hvor hver og en transistor er fem nanometer (mindre enn et virus).

    Et annet eksempel er kunstig intelligens (som ChatGPT), noe som er avhengig av stadig mer datakraft for å trene algoritmene. Databrikker er også viktig i det grønne skifte, til å blant annet styre utveksling av kraft og i elbiler. Produsenter av halvledere byr derfor på gode muligheter for å investere i megatrender, og mulighetene for aksjeplukking muliggjøres av et vidt spenn i selskaper.

    Den mørke siden bak at chips er blitt så viktig er at det er blitt en kilde til konflikt i geopolitiske spenninger mellom USA og Kina. I boken «Chip War», argumenterer forfatter Chris Miller at kampen om å bli fremtidens stormakt avhenger av å ha de mest avanserte chipene. Ikke minst i militær sammenheng, hvor styrkeforhold vil kunne skifte fra å ha flest kampstyrker og marinefartøy, over til mest datakraft som muliggjør droner, cyberangrep og ikke minst algoritmer som kan predikere fiendens neste trekk.

    I 2020 importerte Kina halvledere for rundt 350 milliarder dollar (mer enn landets samlede oljeimport)! For det kinesiske kommunistpartiet er det derfor av strategisk viktighet å bygge opp egen produksjon. USA er på sin side redd for miste lederskapet de har bygget opp de seneste 50 årene, og innførte derfor i oktober 2022 eksportrestriksjoner på avanserte halvledere og utstyr til å produsere dette. President Joe Biden fikk også gjennom «Chips Act», hvor det satses på 280 milliarder dollar for å flytte hjem produksjon til statene.

    ARTIKKELFORFATTER: Delphi-forvalter Ivar Harstveit. Foto: NTB

    Å produsere de mest avanserte halvlederne er ekstremt krevende, og tilnærmet umulig uten vestlig produksjonsutstyr. Produksjonsmåten innebærer at transistorer printes med ultrafiolett lys, og kalles for litografi. Utstyret til dette er det kun et selskap som klarer å lage – nederlandske ASML. Også andre helt nødvendige komponenter kontrolleres av amerikanske eller japanske selskaper. Kompleksiteten er så stor at det kun finnes fabrikker i Taiwan (Taiwan Semicondutor) og Korea (Samsung), som har nok kompetanse til å bruke disse maskinene for å lage nyeste generasjon halvledere.

    Utviklingen i geopolitikken er en lengre trend som kommer til å ha innvirkning på fremtidens forsyningskjede av halvledere. I det korte bildet er det imidlertid bedring i forsyningskjedene, og «chip-mangelen» som har skapt flaskehalser i mange bransjer er i ferd med å reverseres. Ettersom man har fått tid til å øke produksjonen, kombinert med en normalisering av etterspørselen, er det nå stadig flere selskaper som rapporterer om at chipmangel ikke lenger er et problem.

    Halvledere er altså nøkkelen til fremgangen i alt som krever mer datakraft, og selskapene kan derfor by på gode investeringsmuligheter. Samtidig er det som inputfaktor også viktig, noe som gjør at tilgangen til disse blir en viktig del av analysen for selskaper i de fleste bransjer. Vi har under pandemien sett hva produksjonsavbrudd kan medføre, og fremover kan vi ikke utelukke at geopolitikk vil skape ytterligere friksjon.