<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Sterk januar-effekt: – Klart bedre enn ventet

Boligprisene har gjennom høsten sunket betydelig, men opplevde likevel «januareffekten» i årets første måned. Ekspertene er overrasket over de sterke tallene.

    Publisert 3. feb. 2023 kl. 13.50
    Oppdatert 7. feb. 2023 klokken 18.41
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 746 ord
    OVERRASKET: Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets spådde boligprisene i 2023 ned 5 prosent da han ble spurt i desember. Januar-tallene endte sterkere enn han hadde trodd på forhånd. Foto: Iván Kverme

    Januar er vanligvis en sterk måned, og mange boligkjøpere pleier å være tilbake i markedet etter å ha brukt desember på julegaver, julebord og familieselskaper. 

    Det var likevel knyttet en del usikkerhet til januar i år, etter at boligmarkedet opplevde en sterkere nedgang på høstparten i fjor enn vanlig.

    Men med en tre prosents oppgang i boligprisene på landsbasis i januar i år, kan man trygt si at årets første måned var relativt normal.

    Sesongkorrigert er nemlig januarprisene uendret.

    Adm. direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen er overrasket over tallene.

    Oppgang i boligprisene i januar
    Den sedvanlige januar-effekten gjorde at boligprisene steg med 3 prosent. Korrigert for sesongvariasjoner var prisene uendret.

    – Januareffekten var sterk, omtrent dobbelt så sterk som vi hadde ventet, uttaler han til Finansavisen.

    Overrasket

    Også sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets lar seg overraske over hvor sterke tallene var.

    I Finansavisens boligprognoser for 2023 i desember spådde han boligprisene ned henholdsvis 5 prosent i Norge og 7 prosent i hovedstaden - nest svakest av samtlige eksperter.

    – Jeg er overrasket over at de to siste månedene har gått så bra som de har gjort, og det ser pr. nå ut som om mine prognoser for 2023 var noe voldsomme.

    Andreassen sier det ser ut som om markedet har funnet et slags feste på dagens rentenivåer, og fremhever reduksjonen i stresstesten fra fem til tre prosent som en viktig bidragsyter til å «bringe stemningen tilbake igjen i boligmarkedet».

    – Det fremstår ikke som om rentehevingene har tatt livet av norsk økonomi helt enda. Det blir spennende å se hva Norges Bank gjør fremover. Alt annet like, så er det mer sannsynlig at det kommer ytterligere en renteøkning til - i tillegg til den ventede hevingen i mars. Markedet tilsier cirka 30-40 prosent sannsynlighet for to renteøkninger.

    Styringsrenten kan nå 3,25 prosent

    På forhånd ventet Handelsbanken Capital Markets en boligprisoppgang på 2,0 prosent nominelt.

    Med en sesongfaktor på hele 2,8 prosent for måneden, var meglerhusets estimat for de sesongkorrigerte prisene et fall på 0,8 prosent, og boligprisene var med det sterkere enn spådd.

    Sjeføkonom i Handelsbanken Capital Markets, Marius Gonsholt Hov sier boligmarkedet er sterkere enn de hadde trodd, etter å ha sett tallene for januar.

    – Vår umiddelbare tolkning er at boligmarkedet er mer robust for rentehevingene enn man trodde på forhånd, og når vi ser to måneder på rad med relativt brukbar utvikling sesongkorrigert, så man må være ydmyk og si at boligprisene stabiliserte seg tidligere enn vi hadde ventet.

    Gonsholt Hov og hans kolleger hadde på forhånd spådd at boligmarkedet ville falle frem til sommeren før de sesongjusterte prisene ville nærme seg et flatt nivå.

    ROBUST: Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken Capital Markets sier boligmarkedet tåler rentehevingene bedre enn ventet. Foto: Ivan Kverme

    – Prognosene som tilsier en renteheving i mars blir mer og mer tydelig, det er nesten hugget i stein nå, sier han, før han istemmer Andreassens antydninger om en kvarting til.

    – Det er cirka 40 prosent sannsynlighet for at det blir en heving til - og med det en rentetopp på 3,25 prosent.

    Store variasjoner

    Sammenligner man boligprisutviklingen i henholdsvis desember og januar, ser man store variasjoner innad i de ulike storbyene landet rundt.

    I desember sank eksempelvis boligprisene 3,2 prosent i Kristiansand og 2,9 prosent i Stavanger, mens prisene i januar steg henholdsvis 4,6 og 5,1 prosent i de samme byene.

    – Det er ganske store utslag på kort tid – og man kan jo lure på om man burde spekulere i dette ved å «time» kjøp og salg?

    – Det er lurt å se disse to byene i et tomånedersperspektiv, det er såpass store svingninger her fra måned til måned, så vi tror nok det er det det dreier seg om i dette tilfelle, forklarer Lauridsen, som med det sier det kan være lurt å se de større linjene hva gjelder prisutvikling og en eventuell prisvekst i de ulike byene.

    BOLIGPRISUTVIKLING I UTVALGTE BYER

     

    (Prosentvis endring)JanuarSesongkorrigertSiste 12 månederSnitt kvm. pris (kr.)
    Oslo2,80,2−0,188.198
    Bergen3,2−0,6−1,849.405
    Trondheim1,1−1,3−1,454.620
    Stavanger m. omegn5,113,642.625
    Tromsø1,1−1−1,754.156
    Kristiansand4,60,84,337.621
    Norge30−0,351.911

    Kilde: Eiendom Norge, Finn og Eiendomsverdi

    Også Bergen opplevde en sterk januar, med en prisvekst på solide 3,2 prosent. Likevel sank boligprisene i regnbyen med 0,6 prosent sesongkorrigert.

    – Dette skyldes at Bergen pleier å være veldig sterk i januar, og det å se 5-tallet i Bergen i januar er ikke så uvanlig. Hvorfor det er sånn vet jeg ikke, men bergensere er tydeligvis glade i å kjøpe bolig på nyåret.