<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Rekordstramt statsbudsjett

Storbritannias statsminister Rishi Sunak og finansminister Jeremy Hunt legger onsdag neste uke frem sitt første statsbudsjett. Planen er å skape økonomisk vekst gjennom innovasjon, men «manøvereringsrommet er lite», ifølge tenktetanken Revolution Foundation.

    Publisert 6. mars 2023 kl. 12.56
    Oppdatert 6. mars 2023 klokken 12.57
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 637 ord
    LETER: Storbritannias statsminister Rishi Sunak under forrige ukes statsministerutspørring i det britiske parlamentet. Han og finansminister Hunt legger neste uke frem det som spås å være et av de strammeste statsbudsjettene noensinne. Foto: AFP

    Den 15. mars legger Storbritannias statsminister Rishi Sunak og finansminister Jeremy Hunt frem sitt første statsbudsjett. Der er det ventet at den britiske staten skal bli mer sentral i planleggingen og utføringen av utviklingen av ny teknologi, ifølge Bloomberg.

    Ved å forplikte 360 millioner pund – rundt 4,5 milliarder kroner, ønsker Sunak at Storbritannia setter seg i førersetet og blir en vitenskapelig supermakt innen dette tiårets slutt. I et rammeverk på ti punkter skisseres det hvordan en bred statlig koordinering skal drive frem innovasjon i «banebrytende teknologier» som kvanteteknologi, kunstig intelligens og ingeniørbiologi.

    «Jo mer vi innoverer, jo mer kan vi skape økonomisk vekst, skape fremtidens høyinntektsjobber, øke nasjonens sikkerhet og øke velferden,» sa statsminister Sunak om budsjettskissen.

    Han har vært tydelig i sitt ønske om å gjøre Storbritannia om til et høyteknologisk, høyproduktivt maktsenter. De 360 millionene er en del av hans plan for økonomisk vekst gjennom innovasjon og investering. De detaljerte planene presenteres sammen med budsjettet når det legges frem onsdag 15. mars.

    «Det er lite penger som er tilgjengelig for å gis bort,» sier tenketanken Resolution Foundation (RF), som jobber for å øke livsstandarden til lav- og mellominntektsfamilier. «Jeremy Hunt står overfor vanskelige prioriteringer når det kommer til hvordan løse streiker, gjennomføre skattereform og øke den økonomiske veksten.»

    Krisebudsjett

    Den 23. september i fjor la daværende finansminister Kwasi Kwarteng frem sitt minibudsjett med planer for flere skattelettelser. Blant annet ble det foreslått å stoppe økningen av selskapsskatten fra 19 til 25 prosent, og kutte toppskatten fra 45 til 40 prosent, for de med inntekter over 150.000 pund.

    Det gikk ikke lang tid før presset mot regjeringen økte, flere av skattekuttene ble trukket , Kwarteng mistet jobben og til slutt måtte statsminister Liz Truss gå av. 

    Etterfølgerne ble Sunak og Hunt som beholder flere av skattekuttene i skuffen. Samtidig jobbes det blant annet med å fjerne gamle EU-regler for å deregulere finanssektoren.

    Et tiltak som har blitt værende fra Truss' regjeringstid er energiprisgarantien. Den begrenser prismekanismen ved å sette et tak på hvor mye energiprodusentene kan ta per enhet energi produsert. Formålet er å sikre at den årlige strømregningen for en gjennomsnittlig husstand ikke vil ligge på mer enn 2.500 pund per år.

    I oktober sa imidlertid Hunt at ordningen, som i utgangspunktet ville utløpe den 1. april i år, ble forlenget med ytterligere 12 måneder. Samtidig skulle nivået på gjennomsnittsregningen heves med 500 pund til 3.000 pund.

    Stor misnøye med økningen har ført til at regjeringen har snudd og setter av 3 milliarder pund i det nye budsjettet til å videreføre prisen på 2.500 pund, ifølge Bloombergs kilder.  

    Ifølge det britiske finansdepartementet vil finansminister Hunt imidlertid ikke ha veldig mye mer enn de 9 milliardene pund han hadde til finansielt manøvreringsrom ved minibudsjettet i høst. Det er en av de minste marginene i et budsjett noensinne. Budsjettfinansiering gjennom å øke de allerede historisk høye skattene virker også å være uaktuelt, for den britiske befolkningens skattebyrder er på sitt høyeste siden andre verdenskrig. 

    Flere streiker

    Ved starten av 2023 dristet Sunak seg til å lansere et en lov som kunne nekte ansatte i kritiske yrker å streike. Loven vil åpne for at bedrifter kan si opp streikende ansatte. Flere parlamentsmedlemmer og menneskerettighetsorganisasjoner har gått hardt ut mot loven.

    Som følge av den tosifrede inflasjonen (10,1 prosent i februar) er det ventet bred reallønnsnedgang også i Storbritannia. Flere arbeidstakere har truet eller gått ut i streik. 

    Søm følge av sammenbrudd i lønnsforhandlingene, var det mandag planlagt streik blant landets ambulansearbeidere. Streiken ble imidlertid avblåst på søndag da statens forhandlere gikk med på å komme med et bedre lønnstilbudet. For å løsne streiketrusselen må Hunt finne 5 milliarder pund for å sørge for en lønnsvekst for statsansatte på 2 prosent, ifølge RT.

    – Dersom staten ikke holder løftet i tilbudet, vil streiken fortsette, sier Gail Cartmail, assisterende generalsekretær i fagforeningen Unite.