Dropper kapitaldekningskrav– konkursrisikoen øker tosifret

Solvency II er en del av EUs regime for finansiell forsiktighet og trådte i kraft i januar 2016. Formålet er å beskytte forsikringsselskapers kunder ved å sette krav til en risikoavhengig buffer av likvid kapital. Jo mer risiko forsikringsselskapet tar, jo større blir kravet til bufferen.

Etter at Storbritannia gikk ut av EU i 2020 bindes ikke landet lenger av EUs lovgivning og traktater. Da finansminister Jeremy Hunt la frem sin variant av minibudsjettet i november i fjor var et av forslagene å skrote Solvency II-ordningen i Storbritannia.

EU-kravene til finansinstitusjoners beholdning av likvide midler er i Storbritannias finanssektor sett på som en av gulrøttene ved å gå ut av unionen, ifølge Reuters . Britenes finansdepartement har derfor foreslått å lette på kravene til kapitaldekningen , og begrunnet det med at det vil frigjøre flere milliarder pund til investeringer i infrastruktur som kan gi den til tider kriserammede økonomien et løft.

«I dag kreves det at vi holder av mer likvid kapital dersom vi investerer i en vindmøllepark fremfor en kullgruve. Det virker ikke rett,» sier Mike Eakins, investeringsdirektør i Phoenix, til Reuters.

Les også

Rekordstramt statsbudsjett

Risikomargin, rapporteringskrav og tilpasningsjustering

Reformforslaget har tre hovedelementer.

1. Risikomarginen:

Risikomarginen fungerer som en kapitalbuffer når et forsikringsselskap overtar forsikringsavtaler fra et annet som har møtt på trøbbel. Det var spesielt kostbart under regimet med lave renter, fordi selskapene måtte sette av mer penger for å kunne dekke fremtidige utbetalinger. Kostnadene har sunket når rentene er satt opp.

2. Rapporteringskrav

Det andre elementet innebærer en lettelse i rapporteringskravene, som åpner for en større kurv med mulige investeringsobjekter. I tillegg kan forsikringsselskapene gjøre justeringer på sine interne kapitalmodeller.

De to første elementene er det relativt bred konsensus om at skal være en del av reformen.

3. Tilpasningsjustering

Tilpasningsjusteringen gjør det mulig for selskaper å tilpasse den risikofrie rentestrukturen som brukes i beregningen av estimatene som er knyttet til en forsikringsportefølje, ifølge Storbritannias sentralbank, Bank of England (BoE). Det skal sikre at forsikringsselskapers sitter på eiendeler som vil generer nok fremtidig kapital for å dekke forsikrings- og pensjonsutbetalinger.

Ved å investere i noe som generer kontanter på riktig tidspunkt skal gjøre det mulig for forsikringsselskapene å skalere mengden likvid kapital som settes av. Det innebærer en fundamental spread som begrenser hvor mye forsikringsselskapene kan nedskalere beholdningen sin av likvid kapital. 

Uenigheten går ut på hvor stor denne nedskaleringen av likvid kapital skal kunne være. Muligens ikke overraskende, men sentralbanken ønsker at reformen setter større begrensninger på nedskaleringen enn forsikringsselskapene.

Uenighet mellom sentralbanken og finansdepartementet

Sentralbanken er langt fra overbevist om at slike regnskapsmessige lettelser er veien å gå. BoE-sjef, Andrew Bailey, advarer i et brev til finanskomiteen i det britiske parlamentet, datert den 22. februar, mot konsekvensene av å lette på kravene til kapitaldekning. 

– Over en periode på et år, vil det (å gå bort fra solvency II, red.anm) frigjøre rundt 14 milliarder pund. Det kan føre til en økning i sannsynligheten for konkurs med omtrent 0,1 prosentpeong, skriver Bailey.

FORSIKTIG: Sentralbanksjef i Bank of England, Andrew Bailey, maner til forsiktighet når det kommer til å lette på kravene til kapitaldekning hos forsikringsselskaper. Foto: NTB

– Det betyr at over en ettårsperiode vil sannsynligheten for at et livsforsikringsselskap har tilstrekkelig kapital for å tåle stressnivået i økonomien reduseres til 99,40 prosent, sammenlignet med dagens nivå. Det er en relativ økning i sannsynligheten for konkurs på rundt 20 prosent, ifølge Bailey.

Usikre estimater

Sentralbanken har også foreslått å lette på kravene, men med langt mindre enn finansdepartementet foreslår.

– Da ville sannsynligheten for konkurs økt med mindre enn halvparten (enn departementets forslag), skriver Bailey, og stiller spørsmålstegn ved sikkerheten rundt de estimerte tapene.

– Hvis det i fremtiden forekommer en svikt i systemet, er det vanskelig å forutsi noe om størrelsen på tapene. Det er også usikkert om hvorvidt tapene vil begrenses til et selskap, eller spre seg videre, skriver Bailey, og bemerket at sentralbanken kommer til å implementere departementets reformforslag dersom det blir vedtatt i parlamentet.