<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Sp-topp refser offentlige byggeprosjekter: – Absurd kostbart. Tar absurd lang tid

Senterpartiets nestleder Ola Borten Moe refser pengebruken på offentlige prosjekter og trekker frem Follobanen som et skrekkeksempel. Han vil oftere si nei.

    Publisert 18. mars 2023 kl. 13.59
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 585 ord
    ALTFOR LANG TID: Byggingen av nytt regjeringskvartal har tatt altfor lang tid, mener Borten Moe. Bildet er tatt i fjor høst. Foto: NTB

    – Du ser det på sykehus, du ser det innenfor sektoren min på universitetsbygg og på museum. Du ser det på regjeringskvartalet. Absurd kostbart, tar absurd lang tid, sier Sp-nestleder og forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe til NTB.

    Han mener det er noe alvorlig galt med utbyggingsmodellen som brukes i staten.

    – En del av prosjektene våre blir helt uforståelig kostbare. Og hvis vi ikke gjør noe med det, så betyr det bare at det er massevis vi ikke får gjort, fordi det ikke er penger og ressurser til det, sier han.

    Ola Borten «Nei»?

    Borten Moe er sterkt inspirert av den gamle Venstre-politikeren Søren Jaabæk (1814-1894), som fikk kallenavnet «Neibæk» på grunn av sin motstand mot økte statsutgifter.

    Sp-nestlederen trekker frem et eksempel fra jobben som forsknings- og høyere utdanningsminister.

    – 1.100 kroner per nordmann, sier han.

    Det er summen som ble spart inn da han sa nei til ny campus på NTNU til 12 milliarder kroner.

    – Vi har fått nesten det samme til halv pris. Ja, til 6 milliarder kroner. Det gir jo et slags håp om at det ikke er grunnlovfestet at alt skal være veldig, veldig dyrt, sier han.

    – Hva er løsningen?

    – Knallhard styring.

    Gardermoen vs. Follobanen

    Noe fungerte bedre før, mener Sp-nestlederen.

    – I 1992 vedtok Stortinget at ny hovedflyplass skulle bygges på Gardermoen. To rullebaner, terminal, inkludert Gardermobanen og togsettene. Det kostet 33 milliarder kroner og det ble gjort på seks år.

    Han mener kontrasten er stor til Follobanen, som nylig åpnet etter mye trøbbel. Jernbanestrekningen har kostet staten 37 milliarder kroner.

    – Nå har vi brukt 15 år på å bygge jernbane til Ski, og bare sporet koster mer en hovedflyplassen, jernbanen og togsettene til Gardermoen. Det er jo noe som er galt, sier han.

    Senterpartiet har landsmøte denne helgen, og i sin tale lørdag morgen trakk Borten Moe frem nettopp Follobanen som et skrekkens eksempel.

    – Mener jeg at den ble for dyr? Eh … ja, sier han til NTB.

    Kutter i regjeringskvartalet

    Regjeringen som Borten Moe er del av, har allerede varslet kutt i det nye regjeringskvartalet i Oslo. To bygg blir fjernet fra planene, noe som betyr en innsparing på 4–5 milliarder kroner.

    Byggingen har tatt altfor lang tid, mener Sp-toppen

    – Nå har det gått 12 år siden terroraksjonen, og fremdeles er det bare et stort høl i regjeringskvartalet. Ti år etter World Trade Center gikk i bakken i New York, så sto One World Center ferdig.

    – Det er noe med Norge, på litt større, offentlige prosjekter, som ikke fungerer, sier Borten Moe.

    Ola Borten Jo?

    Han mener pengene man kan spare på byggeprosjekter, kan brukes bedre på andre ting.

    – I en tid der man igjen er nødt til å prioritere, og det kamp om både midler og kapasitet, så er jo den sørgelige sannheten at hvis vi skal fortsette sånn som vi gjør, så betyr det bare at vi får gjort veldig mye mindre enn det vi alle sammen ønsker.

    Selv Søren Jaabæk kunne si ja. Han ville heller prioritere skoler og lærerlønninger enn ekstravagante bygninger.

    – Han levde jo i et Norge som var veldig mye fattigere. Det måtte prioriteres veldig mye hardere. Han var den tøffeste sparepolitikeren av dem alle, men skole og lærere, det prioriterte han.

    – Hva vil du prioritere opp og si ja til?

    – Jeg vil selvsagt prioritere utdanning og kompetanse til å møte fremtidens kompetansebehov. Vi må vri utdanningssystemet mot å treffe flere enn i dag. Flere studenter vil være voksne og etablerte folk som vil fullføre en utdanning, ta en ny eller ha behov for etter- og videreutdanning.

    (NTB)