Sentralbanken økte nylig styringsrenten til 3,25 prosent. Prosent er da faktoren som benyttes for å prise pengene bankene får for innskudd i Norges Bank.
Det er ikke bare styringsrenten som uttrykkes i prosent. Avkastning – som er et økonomisk begrep som blant annet kan brukes for å måle en virksomhets lønnsomhet – uttrykkes også i prosent.
De fleste har nok hørt om:
Samtlige av disse nøkkeltallene uttrykkes i prosent.
Det forundrer meg da at Finansdepartementet og ledende finanspolitikere ensidig tenker at overskudd i kroner er et uttrykk for «ekstraordinær avkastning». Er det 70 millioner, 170 millioner eller 1.700 millioner som kan regnes som «ekstraordinær avkastning»?
I både lovforslaget og artikler på regjeringspartienes hjemmesider trekker de frem at et bunnfradrag på 70 millioner kroner, skal sikre at det kun er selskapene med store overskudd som betaler grunnrenteskatt.
Tine betalte ut over 1.400 millioner til sine eiere som etterbetaling, og får da redusert selskapsskatt, og unngår utbytteskatt
Havbruk i Norge er store volum og store tall – i norsk målestokk. Blant de små og mellomstore selskapene i Salmon Group kan jeg finne flere selskaper med overskudd på mer enn 70 millioner kroner. Avkastning i prosent varierer dog vesentlig mellom selskapene, hvor vi kan finne selskaper med overskudd i hundremillionersklassen, men i prosent blir tallet lite. Måler vi selskapets resultatgrad i prosent, er den på 6 prosent. Det er ikke å anse som «ekstraordinær avkastning».
Dette selskapet vil da komme i grunnrenteposisjon med den andelen av overskuddet som overstiger 70 millioner kroner, og vil få en uforholdsmessig høy skattesats på et overskudd som knapt er ordinært.
Hva så med andre matprodusenter i Norge? Tine, som er eid av den norske bonden, har også stor omsetning. Tine hadde en bedre resultatgrad enn havbruksselskapet i eksempelet over, med en resultatgrad på 7 prosent. Resultatet før skatt var på nesten 1.700 millioner, et stort overskudd, sett opp mot at regjeringen definerer overskudd på over 70 millioner som «store overskudd».
Årsregnskapet viser at Tine betalte 125 millioner i selskapsskatt i 2021, som gir en effektiv skattesats på 7,4 prosent. I årsrapporten skriver Tine at skatten er «lavere enn standard skattesats, hovedsakelig på grunn av etterbetaling til eierne, som gir skattefradrag og derfor reduserer effektiv skattesats». Tine betalte ut over 1.400 millioner til sine eiere som etterbetaling, og får da redusert selskapsskatt, og unngår utbytteskatt.
Tines eiere fikk i 2021 ekstraordinære tilskudd på over 750 millioner kroner fra staten for å dekke økte kostnader. Til sammenligning fikk produsenter av laks og ørret samme år en ny kostnad i form av produksjonsavgift, som ga staten rundt 500 millioner i ekstra inntekter.
Departementene viser dette klart og tydelig ved å kalle det «Landbruks- og matdepartementet» og «Nærings- og fiskeridepartementet»
Jordbruksoppgjøret i 2022 ble rekordhøyt – hele 10.900 millioner kroner. I tillegg kommer norsk jordbrukspolitikk med en kostnad for oss som produserer mat i form av fisk. Den kommer i form av toll og avgifter inn til andre land. En kostnad som blir høyere for å beskytte den norske landbruksproduksjonen.
Jeg vil presisere at jeg støtter norsk matproduksjon både på land og i vann, og har faktisk brukt en vesentlig del av mitt yrkesaktive liv på å fremme norske landbruksprodukter både i og utenfor Norge.
Jeg er dog opptatt av å bevisstgjøre både politikere og oss som skal stemme på dem, hvordan norsk politikk medfører store forskjeller mellom matprodusentene i Norge. Matproduksjon på land blir sett på som mat, mens matproduksjon i sjø blir sett på som næring. Departementene viser dette klart og tydelig ved å kalle det «Landbruks- og matdepartementet» og «Nærings- og fiskeridepartementet». Jeg ønsker også å understreke at store overskudd i kroner ikke er synonymt med «ekstraordinær avkastning».
For når våre politikere sier at overskudd over 70 millioner er «ekstraordinær avkastning, tenker jeg at ledere i andre næringer med kroneoverskudd på mer enn 70 millioner, bør stålsette seg for hvilke skatter de kan bli ilagt neste gang Finansdepartementet skal balansere budsjettet. Tydeligvis er det hva man har i kroneoverskudd som betyr noe – ikke om overskuddet i prosent er lavere enn hva du kunne fått om du satte pengene i banken.
Jan Olav Langeland
Daglig leder i Salmon Group
