<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Klimadebatt med religiøse undertoner

Satsingen på klimatiltak begynner å minne om bistand, der antallet milliarder brukt synes viktigere enn resultatene, skriver Åse Thomassen.

    Publisert 19. mai 2023 kl. 22.06
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 700 ord
    POLARISERT DEBATT: Det er som om en streng lærerinne har kommet inn i rommet og ber oss hoppe, skriver artikkelforfatteren. Her entrer MDG-leder Arild Hermstad rommet under partiets landsmøte tidligere denne måneden. Foto: NTB

    Klimaforandringene krever noe av oss som samfunn og mennesker. Mens bonden har visst hva han må gjøre for ikke å utarme jorden så den ikke blir udyrkbar, er det moderne samfunnet ofte fritt for slik eldgammel klokskap. Samtidig er klima blitt nærmest et moralsk imperativ, der vi det ene øyeblikket settes i skammekroken og skal spise insekter, for i neste øyeblikk å delta på storstilte industrisatsinger innen grønn næring.

    Åse Thomassen. Foto: Privat

    Klima er viktig, og klimaendringer må tas alvorlig. Samtidig er det som en streng lærerinne har kommet inn i rommet og ber oss hoppe. Det som gjør det vanskelig å hoppe for klimaet, er at vår kunnskap om klimaet er så forskjellig. Det gir ofte de som har kunnskap om klima et verbalt overtak. De behøver ikke engang å oppføre seg som strenge lærere i gårsdagens skole. Klimaet har på en forunderlig måte fått et moralsk overtak, som gjør samfunnsdebatten om klima vanskelig.

    Det kan minne om gårsdagens kristendom der man sjelden var kristen nok. Den grønne moralen har fått et godt tak på samfunnet, på godt og vondt. Tyskerne virket overbevisende da de snakket om Energiwende. I dag vet vi hvor mange feil som tyskerne gjorde i klimaets navn.

    Da jeg vokste opp i Arendal, gjaldt det å være kristen nok. Nå gjelder det å være grønn nok

    For 17 år siden satset regjeringen Stoltenberg på en månelanding for klimaet. I nyttårstalen i 2007 sammenlignet Stoltenberg satsingen med amerikanernes romforskning der de oppnådde å sende mennesker til månen. Hans visjon var at man skulle utvikle teknologi som renset skadelige klimagasser innen syv år. Månelandingen til Stoltenberg ble gjenstand for mye skadefryd. Det er både rimelig og urimelig. Rimelig fordi Stoltenberg lovet mer enn han kunne holde. Urimelig fordi forskningen ikke kan vedtas fra politisk hold. Selv om prosjektet ikke ble vellykket, er slik kunnskapsutvikling sjelden fullstendig bortkastet. Det var derimot utvilsomt en svært kostbar kunnskapsutvikling.

    Gordon Gekkos ord om at «Greed is good» i filmen Wall Street er blitt et ikonisk sitat. Det er derfor ikke til å undres over at ordspillet «grønt er godt» har oppstått. Politikernes opptatthet av grønne verdier og grønne resultater, gjør at lommene er dype. Det er mye å hente i subsidier for den som har et grønt prosjekt som lover bedre klima og arbeidsplasser. Ingmar Rentzhog, som hjalp Greta Thunberg til berømmelse fra august 2018, var en vellykket gründer og finansmann som hadde gått over til grønn finans før han hjalp Thunberg med de første stegene mot berømmelse.

    Det blir altfor lett polarisering mellom ytterkantene der de som er veldig engasjert i klima får dominere debatten

    Nå kan mye av satsingen på klima minne om den hellige bistandsprosenten. Der det synes viktigere med beløpet som gis til bistand enn resultatene av norsk bistand. Konsernsjef Tom Einar Jensen og styret i Freyr har bevilget seg høye, unorske lønninger og honorarer mens de samtidig har hatt hånden plassert i den norske subsidiekrukken. At næringsminister Jens Christian Vestre (Ap) ikke har kritisert lønns- og honorargaloppen i Freyr, kan ha flere årsaker. En nærliggende årsak kan være at Freyr er en del av det grønne skiftet, og dermed er like hellig som bistandsprosenten.

    Samfunnet mangler en klok måte å snakke om klima på. Det blir altfor lett polarisering mellom ytterkantene der de som er veldig engasjert i klima får dominere debatten. Da jeg vokste opp i Arendal, gjaldt det å være kristen nok. Nå gjelder det å være grønn nok, men vi alle vet at grønn ikke bare handler om klima. Grønn er også den som vet for lite om et emne.

    Gode klimaprosjekter kan gjerne subsidieres av samfunnet i ulike faser. Det kan både gi teknologiutvikling innen klima og arbeidsplasser. Satsingen på klima bør likevel ikke bli som bistand der milliardene vi bruker synes viktigere enn hva milliardene i bistand gir av resultater.

    Åse Thomassen

    Statsviter og forfatter