LNG-terminalene popper opp som paddehatter over hele det europeiske kontinentet. Hvis alle planlagte terminaler bygges, risikerer Europa at infrastruktur for milliarder av euro blir stående ubrukt på lang sikt, melder Bloomberg.
– Noen av investeringene i infrastruktur for LNG-import ble gjort av markedene basert på antakelsen om at det alltid kommer til å være etterspørsel et eller annet sted i Europa. Men hvis hvert land har sin egen importkapasitet og markedene ikke skal fungere i samarbeid, vil det selvfølgelig bli mye «sunk cost», sier direktør og gassekspert Ogan Kose i Accenture.
LNG-skip står i kø
Den kraftige kapasitetsutvidelsen for LNG ble utløst av at Russland kuttet kraftig i sine Europa-leveranser i kjølvannet av Ukraina-invasjonen. Men denne økte kapasiteten kan ifølge nyhetsbyrået bli betydelig større enn etterspørselsøkningen i årene etter 2030 i takt med at land gjør seg mer og mer nytte av fornybar energi.
Europas LNG-importkapasitet ventes å øke rundt 50 prosent i løpet av dette tiåret, og innen 2030 kan EU ha så mye som 250 milliarder kubikkmeter i ubrukt kapasitet, skrev Institute for Energy Economics & Financial Analysis i en rapport i mars. Dette er mer enn halvparten av EUs totale gassetterspørsel i 2021.
Etter en usedvanlig mild vinter, lavt energiforbruk og sterke LNG-strømmer er europeiske gasslagre høyere enn normalt på denne tiden av året, og mens terminalene går på full kapasitet står LNG-skipene i kø for å få levert lasten.
Går ikke for fullt
Bloomberg bemerker at Europa enn så lenge ikke har noe annet valg enn å bygge den nye infrastrukturen, ettersom terminaler ikke er bygget for å gå for fullt hele året. En gjennomsnittlig utnyttelsesgrad på 50–70 prosent, og kanskje enda mindre, er det vanlige.
– Europa kan spe på med to–fire flytende terminaler utover dem som allerede er planlagt. Vi ser sterk interesse i mange land i nordvest-Europa. Men de motstridende synspunktene er mange, og politiske prosesser og beslutninger må konkluderes før man forplikter seg, sier kommersiell direktør Thomas Thorkildsen i Höegh LNG, som har levert to flytende terminaler til Tyskland.
Sistnevnte er nå i ferd med å starte opp sin fjerde flytende terminal, utenfor Rügen. Det samme er Italia, og prosjekter er planlagt i land som Estland og Hellas. De fleste land velger flytende terminaler, ettersom de er billigere og raskere å bygge enn dem på land.
