Generativ kunstig intelligens (AI) à la ChatGPT er kontroversielt innen utdanningssektoren. Eksamensformer, kunnskapstesting, plagiering og hvordan vi kan bruke teknologien i undervisningen, er blant utfordringene. Mens Italia har forbudt teknologien, har skolemyndighetene i New York vedtatt at den skal holdes utenfor skolesektoren. Jeg mener det er feil.
Ifølge en studie av EdTech Magazine tror 82 prosent av studentene at AI kan hjelpe dem å oppnå bedre karakterer
Tor W. Andreassen. Foto: Iván Kverme
Fordi høyere utdanning, som har en forretningsmodell fra 1096 (etableringen av Oxford University), sårt trenger innovasjon, mener jeg at generativ AI kan være et vendepunkt og kan tilby nye muligheter for administrasjon, læring og undervisning.
Her er fire områder der generativ AI kan gjøre en forskjell:
- Personlig læring: Generativ AI kan brukes til å skape personlige læringsopplevelser for studenter. Ved å analysere data om studentenes adferd og prestasjon, kan AI-algoritmer gi skreddersydde anbefalinger og tilbakemeldinger som kan hjelpe studenter å lære mer effektivt. Ifølge en studie av eSchool News, kan personlig læring føre til en økning på 22 prosent i studentenes prestasjoner.
- Automatisering av administrative oppgaver: AI kan brukes til å automatisere administrative oppgaver som for eksempel sensurering og kursplanlegging. Dette kan frigjøre tid for forelesere som kan bruke mer tid på veiledning, undervisning og forskning. Ifølge en rapport fra McKinsey Global Institute kan automatisering spare den høyere utdanningssektoren for opptil 200 milliarder dollar årlig.
- Forbedrede studentprestasjoner: Generativ AI kan brukes til å forbedre studentenes læringsutbytte ved å gi tilbakemelding og støtte i sanntid. For eksempel kan AI-drevne chatbots hjelpe studenter med lekser og gi veiledning i akademiske og karrieremessige spørsmål. Ifølge en studie av EdTech Magazine tror 82 prosent av studentene at AI kan hjelpe dem å oppnå bedre karakterer.
- Forbedrede forskningsmuligheter: AI kan forbedre forskningen i kvantitet og kvalitet ved å tilby nye verktøy for dataanalyse og visualisering. For eksempel kan AI-algoritmer brukes til å analysere store datamengder og identifisere mønstre og trender som ville vært vanskelige for mennesker å oppdage. Ifølge en rapport fra National Science Foundation kan AI hjelpe forskere å takle komplekse vitenskapelige problemer og øke tempoet for oppdagelse.
Selv om det er mange goder ved AI i høyere utdanning, er det viktig å ta med seg at det også kan være potensielle utfordringer og risikoer knyttet til bruken. Dette inkluderer bekymringer om skjevhet (bias) og personvern, samt universiteters og høyskolers behov for løpende investering i teknologisk infrastruktur og opplæring av studenter, forskere, og ansatte.
Likevel kan generativ AI à la ChatGPT være en verdifull forandringsagent og tilby nye muligheter for læring, økt effektivitet og bedre forskningsmuligheter. Men fordi AI er en svært kraftig teknologi, er det viktig å nærme seg bruken med en nøktern vurdering av potensielle risikoer og utfordringer, og sikre at bruken er i tråd med verdiene og målene til høyere utdanningsinstitusjoner.
Tor W. Andreassen
Professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole (NHH)
