Grafen under viser avkastningen til MSCI World mot MSCI World Quality siste 15 år (målt i NOK). Med unntak av 2004-06, har kvalitetsfaktoren hvert år levert høyere 3-års avkastning relativt til det verdensindeksen. I sum siste 15 år har kvalitet hatt en årlig avkastning på 11.39% mot 9.04% for verdensindeksen (målt i NOK). Høres kanskje marginalt ut, men med renters rente blir dette 1387% avkastning sammenlignet med 772% så det monner jo litt.
Nå må jeg si at måten MSCI definerer kvalitet på i dette tilfellet er i overkant enkelt. De bruker parametrene egenkapitalavkastning, stabil Å/Å inntjeningsvekst og lav belåning. I FIRST Veritas måler jeg kvalitet tilbake til 2006 gjennom de fire parametrene vekst, avkastning på sysselsatt kapital, marginstabilitet og cash-conversion, samt risiko gjennom de tre parametrene belåning, verdsettelse og syklisk fase. Uansett er nok MSCI det nærmeste jeg kommer med lang historikk. Kommer tilbake med oppdatering i 2034 når Veritas også har 15 år på baken.
Men spørsmålet gjenstår. Hvordan kan kvalitet over såpass lang tid vise meravkastning. Sagt på en annen måte, så må jo kvalitetsaksjer over tid være underpriset. Min teori er at de aller færreste kvalitetsselskaper har evnen til å gjøre deg rik i en fei. Og det er jo det mange søker etter. Hvordan kan ellers Norsk Tipping omsette for 8.5mrd kroner? Sannsynligheten for rask dobling i kvalitetsselskaper er som oftest lav. Ved å blant annet scrolle gjennom ulike aksjefora, så er det sjelden klassiske kvalitetsselskaper som blir mest omtalt. Dermed går en uforholdsmessig stor del av kapitalflyten inn i selskaper med andre karakteristika enn kvalitet, ergo blir kvalitetsselskaper over tid for lavt vurdert. Kvalitetsselskaper gjør deg rik sakte, vær tålmodig.
