Særnorsk formueskatt øker risikoviljen

Kun islendingene tar mer risiko enn oss i Norden

Etter mange år i finansbransjen har jeg lært meg litt om ulik risikovilje blant ulike land. Tommelfingerregelen min er at jo lenger vestover vi beveger oss blant de nordiske landene jo høyere risikovilje. Finske investorer tar minst risiko. Deretter kommer svenskene og danskene. De eneste som tar mer risiko enn de norske er islendingene.

Jeg husker jeg var på Island rett før landet gikk praktisk talt konkurs i kjølevannet av finanskrisen. Da var renten godt over 10%, men det var byggekraner overalt. Jeg spurte taxisjåføren om hvordan det var mulig å bygge så mye med så høy rente? «Lett» sa han. «Vi tar opp lån i japanske yen til 1%».

Det ble århundrets baksmell for islendingene da valutaen kollapset og yen-lånene mer enn doblet seg i verdi.

Akkurat hvorfor islendingene tar mest risiko er jeg usikker på. Men jeg har mine tanker om hvorfor vi i Norge liker å ta risk.

Formueskatten gir økt skatteprosent jo lavere avkastning du har

VI har vår egen særskatt i Norge som resten av verden ikke har nemlig formueskatten. Denne skatten har noen pussige effekter, som kanskje forteller en del om hvorfor dette er en skatt ikke resten av verden har innført. Det er faktisk en skatt som øker i prosent jo lavere avkastning man oppnår.

Her er et regnestykke:

Ved 2% inflasjon og 3% realrente, dvs 5% avkastning nominelt før skatt så vil man sitte igjen med 3,5% før formueskatt, gitt 30% gevinstbeskatning. Etter en effektiv formueskatt på 1%-poeng, noe jeg antar vil skje nå med en rødere regjering, sitter man igjen med 2,5% etter alle skatter. Det gir kun 0,5% realavkastning etter skatt og en skattesats på 83% på realavkastningen. Hvis realavkastningen synker til 2%, dvs 4% nominelt før skatt i stedet for 5%, så sitter man igjen med kun 1,8% etter skatt, noe som gir en realavkastning på -0,2% etter skatt og en skattesats på 110% på realavkastningen.

Norske investorer blir utkonkurrert på lavrisikoprosjekter

Økt inflasjon gi samme effekt siden ingen land tar hensyn til inflasjon når de krever inn skatt. Inflasjonsskatten reduserer realavkastning etter skatt. Men siden alle land har inflasjonsskatt kan man da anta at investorer vil kreve høyere realavkastning på nye prosjekter før skatt på tvers av landegrensene for å kompensere for den effekten når inflasjonen øker.

Problemet med formueskatten er at den ikke eksisterer utenfor Norge. Derfor vil vi ikke få kompensert for den negative særnorske skatteeffekten på realavkastningen.

Hvis man ser for seg det mange mener vi skal leve av etter oljen, nemlig offshore vind blant annet, så gir disse prosjektene mye lavere lønnsomhet enn hva tilfelle har vært og er for olje og gass.

Equinor har indikert 4-8% realavkastning på offshore vind. Jeg tror det er svært optimistisk anslag dessverre. Men hvis vi antar at man kan oppnå 4% realavkastning så vil norske investorer i et 2% inflasjonsregime sitte igjen med 4,2% før formueskatt og 3,2% etter formueskatt. Det gir 1,2% realavkastning etter skatt.

Samme regnestykke for internasjonale investorer gir 2,2% realavkastning, dvs nesten dobbel så høy realavkastning etter skatt. Det betyr at vanlige norske investorer, utenom den norske stat og pensjonsfond, ikke vil være villig til å satse like mye på disse prosjektene, siden lønnsomheten er mye lavere etter skatt.

Alternativt må norske investorer ta opp mye mer gjeld enn internasjonale investorer for å kompensere for lønnsomhetsforskjellen på prosjektet. Det er vel ingen heldig løsning over tid.

«Gratis» skattelån er ikke gratis i Norge

Mange investorer i Norge og andre land har opprettet egne aksjeselskaper for å få utsatt gevinstskatten og dermed få et «gratis» lån av myndighetene. Men i Norge det ikke gratis. Med 1% effektiv formueskatt så betaler du egentlig 1,4% i lånerente før skatt på den utsatte skatten, siden den er med på å blåse opp formuen din, fordi du ikke får trukket den fra som en gjeld i skatteberegningen. Det tilsvarer lånerenten på boliglån for øyeblikket.

Formueskatten bidrar til suksess for Euronext Growth

Så hva skal man gjøre? Irritere seg i hjel, eller le av den idiotiske, særnorske skatten og heller tilpasse seg som best man kan? Jeg velger den siste løsningen. Livet er for kort til å gå rundt å irritere seg over ting man dessverre ikke får gjort noe med. Så utenom å pusse opp egen bolig og hytte enda mer må vi ta mer risiko. Over tid skal i alle fall det siste gi høyere avkastning også.

Jeg gleder meg da over at Norge er blitt en «hub» for høyrisikoselskaper i Europa gjennom Euronext Growth, hvor det myldrer av nye selskaper på jakt etter risikosøkende kapital fra norske investorer, og hvor det fra tid til annen, blant mye rart, dukker opp morsomme og spennende investeringsmuligheter.